PRETEND, THE LAST CHANCE

Side om side i engelsken

FREDAG 08:34

Jeg våkner av at telefonen ringer på nattbordet. Jeg sukker høyt og grettent før jeg slenger hånden på den og drar den til meg. Sakte tar jeg telefonen og setter på høyttaler.

"Hva er det du vil?" stemmen min er hes, sur og trøtt.

"Hei lille solstråle. Tenkte bare å si ifra at du nå er trettifire minutter for sen til timen." Adam sin stemme er litt for våken til å være så tidlig på dagen. Jeg sjekker brått klokka.

"Faen!" sier jeg irritert og reiser meg kjapt fra senga.

"Hvis du drar innen de neste seks minuttene rekker du akkurat å komme til første time før den er ferdig." sier Adam fra telefonen mens jeg drar på meg de klærne jeg finner fortest.

"Du hjelper ikke." svarer jeg bare og drar på meg en svart hettegenser det står Morninperson på.

"Hjalp ikke jeg deg akkurat ut av senga og passet på så du ikke sov bort hele skoledagen?" spør han ertende.

"Nei, du kunne latt meg sove." svarer jeg bare surt og tar opp telefonen fra senga.

"Da hadde du jo ikke fått all den læringen du får på skolen i dag."

Okei, nå vet vi begge at du kødder. Ingen lærer på skolen. Det er det vi har facebook til.

"Er du på jobb?" spør jeg bare mens jeg løper ned trappa.

"Ja jeg dro for noen ti-" jeg avbryter han brått av at jeg selv banner høyt når jeg sklir ned to trappetrinn og slår halebeinet rett i kanten på et av de andre trinnene.

"Faaaaen!..." sier jeg og biter sammen tennene.

"Hva gjorde du nå?" spør Adam med en liten latter. Thunder kommer gående og stopper opp på gulvet foran trappa og ser opp på meg med et spørrende blikk. Jeg biter sammen tennene igjen, puster som en sint okse og prøver å holde koken nede.

"Gikk du på trynet i trappa igjen?" spør Adam med en litt for livlig tone.

"Nei, jeg slo den... jeg må gå." jeg legger på, reiser meg forsiktig og kjenner at halebeinet dunker.

"Faen ass... alt skal skje med meg. Hele fuckings tiden..." sier jeg irritert og går sakte helt ned til førsteetasje. Thunder begynner fort å hoppe litt etter beina mine mens jeg går inn på kjøkkenet etter nøklene mine. Jeg fyller opp med mat og drikke til han før jeg kjapper meg ut i gangen og drar på meg skoene.

"Auh, helvete." sier jeg brått når jeg dunker ryggen borti veggen. Halebeinet dunker i takt med hjertet og gjør forferdelig vondt. En ting er å havne i en bilulykke, en annen ting er å slå halebeinet. Da er du så godt som dø. Halebeinet er forferdelig å slå. Alle vet det.

Jeg kjapper meg ut i bilen, setter meg forsiktig inn på det såre lille halebeinet mitt og kjører av gårde mot skolen. Jeg stopper kjapt innom en bensinstasjon og tar med meg en kaffe i samme slengen. Trenger tross alt ikke være bortkastet å komme sent heller.

*

09:02

Jeg løper mot klasserommet for å rekke før det ringer ut. Men akkurat i det jeg er fire meter unna, ringer klokka og døra går opp. Studenter kommer gående ut bråkete. Jeg møter på Rebecca samtidig. Hun får øye på meg og kommer bort. Jeg ser oppgitt på henne mens jeg har kaffen i den ene hånden og en bok i den andre. Hun ser ned på boka mi, så opp på meg igjen. Ser stakkarslig på meg. Jeg legger hodet oppgitt på skrå.

"Feil bok?" smiler jeg bare.

"Feil bok." ler hun.

"Hvor har du vært egentlig? Du var ikke på skolen i går heller." sier hun mens vi begynner å gå mot skapene igjen.

"Du har ikke begynt å miste motivasjonen på skolen eller noe?" spør hun litt bekymret. Jeg rister fort på hodet.

"Joa, den har jeg aldri hatt. Men det er ikke derfor. Caleb trengte skyss til jobb og nektet meg å dra. Jeg måtte tilbringe en natt hjemme hos han og Jonathan. Helt alene." sier jeg stakkarslig ovenfor meg selv.

"Stakkars lille deg. Som måtte tilbringe en natt under samme tak som broren din." sier hun og ler. Jeg nikker.

"Hva har vi nå?" spør jeg bare og stopper opp foran skapet mitt.

"Engelsk." svarer hun lett og åpner skapet sitt. Jeg åpner mitt eget. Jeg sukker høyt og slenger inn boka.

"Kendall. Ta ut boka igjen." sier hun og ler mot meg. Jeg ser spørrende på henne. Jeg ser tilbake på boka jeg nettopp slang inn i skapet. Det er engelskboka. Jeg letter på brynene og tar den ut igjen.

"Jeg var tidlig forberedt på neste time." unnskylder jeg på kødd. Hun ser dumt på meg.

"Mhm..." sier hun og slenger igjen skapdøren sin. Jeg ler bare smått.

"Neimen er morgenfuglen her også?" jeg snur meg. Carly og resten av jentegjengen kommer gående. Jeg smiler bare trøtt.

"Ooh kaffe. Det er godt da." Carly tar koppen ut av hånden min og gir seg selv lov til å ta en slurk.

"Hva er det til mat i kantina i dag?" spør jeg og ser på de andre.

"Fiskepinner." svarer Emely og sukker. Jeg ser misfornøyd på henne.

"På en fredag?" sukker jeg tilbake. Hun nikker.

"Og det er ikke verdt å spise baguettene heller. De er tørre. Sikkert ligget der siden forrige uke." svarer Quinn og ser på meg. Jeg lager en ekkel grimase.

"Her." jeg tar imot koppen min fra Carly.

"Du skylder meg to kroner for de slurkene." sier jeg og peker på henne. Hun løfter på hendene og ser uskyldig ut.

"Skal vi gå og ha engelsk?" spør Rebecca og ser på meg.

"Åh, jeg har også engelsk. Og Kenny, jeg skal sitte ved deg i dag." sier Carly og ser på meg. Jeg gir henne et spørrende blikk.

"Hvorfor?" spør jeg bare.

"Fordi. Vi har om skjønnliterære tekster. Og læreren skulle prøve seg på en sånn greie hvor vi går på rundgang i klassa og kommer med et ord hver." smiler hun fornøyd. Jeg ser fortsatt spørrende på henne.

"Hvorfor er det viktig at du sitter ved meg?" spør jeg bare.

"Hallo, hvem vet hva som kan komme ut av kjeftene deres hvis dere får komme med ord rett etter hverandre." sier Emely og ler mot oss. Vi ser begge truffet på henne. Hun bare ler. Det gjør for så vidt alle de andre også.

-------------

Da kom det faen meg et kapittel klokka 06:50 på en lørdag også. (Står ikke opp så tidlig, måtte bare på jobb🖕🏼)

Tusen masse takk for så mange morsomme og hyggelige comments på forrige kapittel!<3<3 er så gøy å skrive mer når jeg ser at folk er så gira i de tidligere kapitlene!