PRETEND, THE LAST CHANCE

Den veien

MANDAG 08:30

"Jeg våkner faktisk av meg selv. Jeg blunker en god del ganger før jeg får med meg hvor jeg er. Men jeg er i hvert fall ikke hjemme. Jeg strekker meg litt før jeg setter meg opp og får øye på den trøtte jævelen som ligger ved siden av meg med trynet i puta og sover.

Så jeg er så snill og rister i skulderen hans til han våkner.

"Kan du gi deg?" spør han bare uten å åpne øynene.

"Ikke før du våkner." svarer jeg bare. Adam åpner øynene.

Det blir stille en liten stund. Adam får strukket ut alle deler av kroppen omtrent. Så ja, han overdriver den morgenstrekkingen.

"Vent... hvilken dag er det?" spør jeg og begynner å tenke meg om.

"Mandag." svarer Adam og ruller seg sakte over på ryggen.

"Og klokka??" spør jeg litt mer stressa. Adam vrir på hodet og trykker på knappen på telefonen som ligger på nattbordet og sjekker klokka.

"08:33." svarer han og ser på meg.

"Å faen." sier jeg bare før jeg klatrer brått over han og kommer meg på beina på andre siden av han.

"Du kunne bare gått rundt." klager han og ser morskt på meg.

"Jeg har latterlig dårlig tid, og du ligger der og sutrer over at jeg klatret over deg." svarer jeg og drar på meg buksa.

"Ååå kan du ikke bare bli hjemme i dag? Du stresser så jævlig." sutrer han videre.

"Har ikke du liksom en gymtime å lede i de to første timene i dag?" spør jeg mens jeg knepper igjen buksa.

"Å faen." sier han og reiser seg brått opp selv.

Vi er så punktlige som vi kan bli. Imponert?

Adam kaster på seg klær kjappere enn meg. Thunder ligger på sofaen under vinduet og ser rart på oss. Plutselig er Adam på vei ned allerede mens jeg står her og drar på meg genseren. Jeg må kjapt hjem og bytte genser også. For denne hellige genseren skal ikke bli pint av å bli med på skolen.

Jeg løper ned og setter kursen mot gangen. Adam napper til seg bilnøklene sine og løper ut selv, men når han ser at jeg bare løper forbi bilen hans begynner han å lure.

"Hvor skal du??" spør han og låser opp bilen.

"Jeg må hjem og bytte genser!" svarer jeg og løper videre.

"Kjapp deg da." sier han bare.

Oja sorry, trodde du skjønte at jeg kjappet meg når jeg løp sånn her jeg.

Jeg spurter inn og får byttet til den vinrøde genseren min som det står etternavnet mitt på før jeg kommer meg ut og låser døra. Thunder er igjen hos Adam og kommer løpende mot meg. Jeg åpner døra kjapt og slipper han inn. Så titter jeg så vidt inn for å se om det er mat i skålene hans.

Det er det.

Jeg går bort til bilen min.

"Oja, også skulle du ikke sitte på en gang?" kommer det fra Adam oppgitt.

"Men jeg skal jo på jobb rett etter skola." svarer jeg.

"Jeg svipper deg dit. Pell deg hit nå." sier han og setter seg inn. Jeg går bare kjapt bort til Adam og setter meg inn i setet ved siden av han foran. Han rygger bilen ut av innkjørselen og vi kommer oss på veien.

"Å fy faen jeg blir så stressa." klager jeg og lener hodet bakover.

"Det er du som glemmer av å sette på alarmen om morgenen." svarer bare Adam mens han kjører.

"Unnskyld meg du! Men du glemte det du også tenk! Du var ganske kjapp på å kle på deg selv." svarer jeg og ser morskt på han.

"Men jeg var da ferdig før deg." påpeker han og ser kjapt på meg.

"Kutt ut."

*

Vi kommer oss til skolen. Adam og de andre gutta pleier å kjøre bilene helt bort til gymhallen fordi de er lærerne, så jeg slipper å løpe den vanlige strekningen fra skolebygget.

Vi spurter omtrent begge to ut av bilen og bort til døra. Vi kan høre det i gangen at de andre gutta har begynt.

"Få på deg gymklær nå." sier Adam bare før han forsvinner inn i lærergarderoben.

"Kle på deg selv." svarer jeg bare irritert og løper bort til garderoben jeg pleier å være i.

*

"Styrkeøvelser!" er det eneste jeg hører rett før jeg går inn i gymsalen ferdig påkledd. Jeg bråstopper i døra.

Styrke er ikke noe for meg.

Jeg vurderer å bare gå tilbake i garderoben. Så jeg går sakte bakover uten å li lagt merke til av de elevene som løper omkring for å komme seg til styrkerommet.

Så krasjer jeg i veggen bak meg fordi jeg ikke er født med øyne i nakken og kan derfor ikke se bak meg.

Kroppens oppbygning ass...

Jeg snur meg, men det var visst enda en meter igjen til veggen. Neida. Det var Adam det.

"Gymsalen er den veien." sier han og peker bak meg.

"Og garderoben for de som ikke eier kondis er den veien." svarer jeg og peker den motsatte veien.

"Du klarer en styrketrening." svarer han og skal til å begynne å gå.

"Nei det gjør jeg ikke. Jeg blir så forferdelig sliten og sutrete." svarer jeg oppgitt.

"Bare gjør noe enkelt." svarer han med en positiv holdning. Jeg ser bare på han med et slapt blikk. Han vet at jeg har gitt opp gym, men han vil fortsatt ikke la meg komme unna med det.

"Men hvis jeg syns det er enkelt er det som regel feil." svarer jeg bare. Han ser spørrende på meg.

"Hva mener du med feil?"

"Jo altså, hvis jeg syns det er enkelt, da kan jeg jo umulig gjøre det riktig. For til og med jeg vet at all slags styrketrening skal gjøre vondt."

"Kendall, slapp av da! Husk at dette her er gym på en skole, ikke en nasjonal sport. Det er mange amatører i klassen, det helt normalt. Alle er jo ikke gode i alt."

"Greit..." mumler jeg bare etter noen sekunder med tenking på det Adam nettopp sa.

"Og trenger du hjelp, så får du hjelp. Så enkelt er det." avslutter han med. Jeg nikker.

"Kom nå." sier han og begynner å gå. Jeg følger bare etter han og bort til styrkerommet hvor de andre er.

------------

The nettverk is fixed på begge PC'ene mine, så nå erre No prob å skrive. Vet bare ikke hvor ofte jeg gidder å skrive. Har så lett for å sovne eller ikke orker å skrive etter skola:)

Med andre ord, digg å ha senga si på skola. Da kan du sove i friminuttene:))))