PRETEND, THE LAST CHANCE

Ingen vil si noe

MANDAG 08:20

Jeg jogger fra garderoben og til gymsalen. Timen startet klokka åtte. Jeg kommer meg inn i gymsalen, ferdig påkledd i en svart treningsshorts og en hvit sportstrøye. Jeg har også et par svarte Nike sko med hvit logo. Jeg driver i tillegg å setter opp håret i en hestehale og kjenner jeg blir sliten i armene av å bruke så lang tid på å fjerne haifinnene. Jeg stopper opp ved siden av Nicky som står der med en liste med navn. Mens han ser bort på de andre elevene åpner han munnen.

"Du er sen." sier han og stirrer på noen lenger unna.

"Jeg vet." svarer jeg kort.

"Noen grunn?"

"Jeg stoppet på bensinstasjonen og kjøpte en toast." smiler jeg.

Der, endelig. Alle haifinnene er borte...

"Blitt glad i toast du." han glaner ned på lista.

"Tja, det er jo godt da."

"Jeg vet, jeg har smakt det." svarer han bare og ser dumt på meg. Jeg ser spørrende på han.

"Hvor er Adam?" spør jeg og ser utover gymsalen. De andre driver med løping rundt og rundt.

"Hvorfor trenger du han?" jeg ser rart på han. Ikke akkurat det vanligste spørsmålet å få. Jeg lurer jo bare på hvor han er.

"Fordi jeg nettopp fant ut at jeg ikke har noen strikk på hånda fordi han stjal den i går. Og jeg må ha en strikk. Du ser jo hvor irriterende det her er." sier jeg og løfter på håret.

"Han kommer nok ikke i dag." sier han bare og unngår å se på meg. Jeg ser spørrende på han igjen.

"Hvorfor ikke?" spør jeg stille.

"Vi skal begynne med styrke nå. Du kan gå med den gruppa der." han peker bare på en gruppe med kulepennen før han går unna meg. Jeg blir stående igjen stille og se på han.

Hva handlet det der om?

"Du kom endelig." jeg snur meg og ser på Carly.

"Si at du har en hårstrikk." trygler jeg smått. Hun drar en av håndleddet og skyter den på meg. Jeg klarer ikke å ta den imot, så jeg ender opp med å måtte plukke den opp fra gulvet.

"Hva skjer med deg'a? Ser ut som du har sett noe rart." sier Carly og ser på meg. Kim kommer opp ved siden av henne. De ser begge spørrende på meg.

"Jeg spurte Nicky hvor Adam var, og plutselig ble han helt... rar." svarer jeg og ser på han.

"Hvor skulle Adam vært som hadde vært så hemmelig?" spør Kim rart og legger armene i kryss. Jeg trekker på skuldrene.

"Vet ikke. Nicky pleier ikke akkurat å være sånn heller." Carly ser oppgitt på oss begge to.

"Men i Gudenes truser, bare gå og spør han." sier hun og dytter oss bort til Nicky.

"Gudenes truser?" sier Kim spørrende og ser på meg. Jeg trekker bare på skuldrene. Ingen vil noen gang skjønne seg på Carly uansett.

"Ey! Blondie! Pell deg hit!" roper Carly og slipper ryggene våre så vi slipper å bli dyttet lenger. Han kommer spørrende bort. Som om det er han som trenger svar på noe.

"Hva? Rødtopp..." sier han en fornærmet tone.

"Pass deg." sier hun bare og peker truende på han. Han løfter hendene som tegn til overgivelse før vi begynner å spørre.

"Igjen, hvor er Adam? Det må jo være noe, ettersom du plutselig ble så rar." sier jeg og legger armene slapt i kryss.

"Det er ingenting. Bare gå bort dit og-"

"Åååå hå hå hå. Ikke faen om du får si til meg at det er ingenting. Den har jeg hørt nok ganger av Adam. Ut med det blondie. Nå." sier jeg strengt.

Husker dere den perioden Adam bare sa at det var ingenting? Vel, den tiden er over ass. I got some balls. Ingen får si det til meg lenger.

"Bare slapp av, alt er kult. Gå nå." sier han bare og vifter oss bort med en håndbevegelse. Vi ser bare surt på han. Men jeg gir meg, jeg bare snur og går. Det samme gjør Carly og Kim.

"Og forresten! Ikke ring han. Seriøst." vi snur oss og ser enda mer spørrende på han.

"Hvorfor ikke?" spør Kim. Vi står stille og glaner på han.

"Bare... ikke gjør det." han rister på hodet før han forsvinner fra gymsalen. Jeg ser bort på Tarick og Zander som står lenger unna og følger med. Zander dulter Tarick lett i armen. De utveksler noen blikk før Zander går etter Nicky. Tarick blir igjen med klassen og holder den i gang.

Men jeg går ikke i gang. Ikke før jeg finner ut hva for noe tull de driver med.

Jeg går bort til Tarick selv om alle fikk beskjed om å gå på de forskjellige stasjonene for å drive styrke. Jeg stopper opp ovenfor han.

"Okei, hva er det som skjer egentlig?" spør jeg rett ut. Han møter blikket mitt.

"Hva skjer med hva da?"

"Ikke lat som du er dum. Jeg vet at det er noe dere ikke vil fortelle. Hvor er Adam?"

"Døh, Kenny... bare dri-"

"Nei nei nei nei nei. Ikke bare Døh-Kenny meg. Fortell meg hva dere dumskaller driver med." han ser litt irritert på meg. Skjønner jeg godt med tanke på hvor irriterende jeg er.

"Du får vite det senere. Bare gå dit du skal."

"Okei bossy. Du kan bestemme hva vi skal gjøre i timene, men du kan ikke bestemme om jeg skal gjøre det eller ikke." Jeg snur meg og går. Rett bort til garderoben. Jeg kaster på håret og går ut med stil. Han fikk den slengt i trynet for å si det sånn. Så jeg peller meg bare til garderoben og bytter om igjen. På veien ut møter jeg på Zander og Nicky. De står og snakker. Jeg stopper opp bak et hjørne for å høre om de snakker om Adam. Noe de gjør. Men jeg får ikke stort ut av samtalen deres.

"Hun kom bare bort og spurte. Hva faen skulle jeg sagt da?" spør Nicky fortvilet.

"Ikke'no. Hun finner det ut senere uansett... eller... kanskje. Hvis det blir tatt opp. Noe det sikkert ikke blir." svarer Zander han.

"Men jeg sa jo ikke'no. Nå kommer jo hun til å dra frem de teite FBI-skillsene sine. Faen ta ass..." han høres irritert ut.

"Greit, ikke si noe. Jeg finner det ut selv." jeg ser på dem med et passe skuffet blikk. De begge snur seg fort mot meg. Tydeligvis ikke så populært at jeg hørte på. Jeg snur meg bare og går bort til parkeringen. Tar bilen og drar hjem.

----------

7 KAPITLER IGJEN

Sitt på toget og kjeder meg dønn i hjæl. Har to kapitler tell på lager som je itte gidd å bruke mobildata på å lægga ut. Shalla🤚🏼

Q: Beskriv deres inntrykk av PRETEND-serien med enten 4 ord eller 1 bibel. You know what I mean;)