PRETEND, THE LAST CHANCE

Varmt vann

Adam tar opp sin egen telefon mens han ser på meldingene jeg har fått fra han innbrudds-fyren.

"Hva driver du med?"

"Sjekker opp nummeret." svarer han og går inn på en offentlig nettkatalog.

"fire... åtte...null..." sier han lavt til seg selv mens han trykker.

"Du glemte et tre-tall der." sier jeg og peker på telefonen hans.

"Oja..." sier han lavt og fikser på det.

Tre-tall er viktig.

Han trykker søk. Det tar en god stund før det kommer frem siden han bruker mobildata og det ikke er så god dekning her.

"Jeg har E-nett..." sier han negativt.

"Den kommer snart da." sier jeg og peker på den linja som viser at den laster inn.

"Den kan jo stoppe opp når som helst." akkurat når han får sagt det, blir siden lastet inn.

"Nummeret er reservert til nummeropplysningen." leser han fra skjermen.

"Og det betyr?" spør jeg og ser på han.

"At de har betalt for at informasjonen deres ikke skal ligge ute offentlig." svarer han og skrur av mobildata.

"Kan du ikke prøve noen andre kataloger på nettet?" foreslår jeg. Han rister på hodet.

"Når de har betalt for det finner du ikke informasjonen noen steder." svarer han.

"Har du prøvd da?" spør jeg han.

"Okei, prøv en annen side da. Søk etter nummeret der." sier han og gir meg telefonen. Han har nummeret skrevet opp på telefonen sin, så jeg kan bare skrive av der etter jeg har gått inn på siden. Adam sier nummeret tall for tall til meg før jeg søker. Jeg får også dårlig dekning, så det kan ta sin tid.

"Går den ikke noe kjappere?" spør han og ser på telefonen min.

"Nope." svarer jeg bare.

Etter et minutt eller to kommer siden opp. Jeg leser det som står der.

"Nummeret er reservert til nummeropplysningen." leser jeg fra skjermen. Så vi kom ikke så langt med denne siden heller.

"Hva gjør vi da?" spør jeg og skrur av mobilnettet.

"Jeg og Caleb får bare fortsette med det vi driver med. Men du må ringe så fort du får en melding eller noe. Og si ifra jævlig fort om han er i huset igjen." han ser på meg med et alvorlig blikk. Jeg nikker.

Han sier ikke mer før han begynner å kjøre igjen. Jeg setter meg godt tilbake og prøver å ikke tenke så mye på det selv om det skremmer meg. Adam begynner plutselig å rynke litt på nesa. Jeg blir sittende og se rart på han.

"Hva driver du med?"

"Du lukter røyk." svarer han uten å se på meg. Han ser bare rett frem.

"Du har ikke røykt?" spør han og ser på meg.

"Nei." svarer jeg kort og fjerner blikket mitt fra han.

"Hvorfor lukter du røyk da?"

"Fordi jeg sto og snakket med ei jeg jobbet med, og hun sto og røyka." svarer jeg bare. Jeg gidder ikke å drive å ta opp et sånt tema nå. Det betyr ingenting.

"Du tok en du også." svarer han uten å se på meg.

"Nei, det gjorde jeg ikke." svarer jeg og ser ut av vinduet hvor regnet pisker på ruta.

"Og det skal jeg tro på?"

"Hvorfor er det så viktig??!" sier jeg høyt og ser på han. Han svarer ikke med en gang.

"Så du gjorde det altså..." svarer han og klør seg lett på haka.

"Nei." svarer jeg kort igjen. Jeg begynner å stirre ut vinduet igjen.

"Hosta du mye?" spør han plutselig. Jeg ser rart på han. Han ser ikke på meg. Det virker som han snakker til ruta foran seg når han bare ser rett frem.

"Jeg hosta ikke mye, for jeg gjorde det ikke." svarer jeg.

"Hvis du ikke hosta i det hele tatt så betyr det at du-"

"Adam! Hvorfor er det der så viktig??" avbryter jeg han. Han svarer ikke. Han bare fortsetter å kjøre uten å gjøre annet enn å se på veien med småsinte øyne. Han virker litt skummel der han sitter. Han begynner å bite på en negl igjen. Som han alltid gjør. Albuen er plassert i vinduet. Jeg kan høre at han biter av neglene. Jeg prøver bare å ignorere det og lener bare hodet mot vinduet og ser rett frem. Jeg blir bare sittende og følge med på den bløte asfalten som forsvinner under bilen.

*

Adam fikk kjørt meg hjem. Han dro til seg selv og jeg låste nettopp døra bak meg. På jobb i dag klarte jeg å gå på Jace da han skulle gå ut døra på kjøkkenet med varm gryte i hendene.

Kort fortalt, den gryta skulle kjapt hilse på klærne mine.

Jeg går inn på badet oppe og låser igjen etter meg. På veien gjennom rommet mitt så jeg Thunder ligge på senga mi. Han sov som en stein, så det er ikke mye til forskjell.

Jeg drar av meg alle klærne og legger dem i skittentøykurven. Jeg drar frem et stort håndkle og henger det på knaggen rett utenfor dusjen før jeg går inn og lukker dusjdøra bak meg. Jeg vrir om på bryteren så vannet skal komme ut av dusjhodet. Det første som treffer meg er iskaldt vann som bare får gåsehuden min til å reise seg opp. Jeg står helt inntil veggene i dusjen og prøver å dirigere temperaturen på vannet, og samtidig prøve å få så lite kaldt vann på meg som mulig. Jeg vrir den ganske langt før vannet er godt å stå i. Jeg går under strålene og øker trykket litt.

Jeg bløtlegger håret med en gang så jeg blir varm i hele kroppen. Jeg lar vannet renne godt i fjeset på meg og gnir meg litt i ansiktet samtidig. Jeg puster godt ut og nyter det varme vannet som renner nedover kroppen på meg.

Jeg øker vannet enda litt til. Dampen stiger opp i taket. Jeg merker det og går fort ut av dusjen og lukker opp vinduet litt så dampen skal gå ut. Jeg hopper rett inn i dusjen igjen før gåsehuden dreper meg. Så skrur jeg bare på enda varmere vann.

Pappa pleide å si at jeg alltid kom til å komme ut av dusjen med brannsår eller noe. For tydeligvis dusjet jeg i veldig varmt vann. Men i motsetning til Caleb. Han dusjer bare i kaldt vann omtrent. Så han kunne like så godt komme ut av dusjen med frostskader.

Ikke det at noen av oss kom ut av dusjen med noen skader... bare de gangene Caleb gikk på trynet i dusjen fordi det var noen såperester på gulvet etter meg som han skled i.

Lol.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir stående i dusjen. Sikkert over en time. Bare ti minutter går til sjampo og balsam, resten står jeg bare der med lukkede øyne og nyter varmen.

-------------

Lurt av dere å følge med på hva som står nederst her i de neste kapitlene. Bare sier det.