PRETEND, THE LAST CHANCE

Din feil

18:34

Jeg gjesper høyt mens jeg kjører bortover veien etter å ha vært på jobb. Jeg kjenner jeg er latterlig trøtt etter dagen i dag og kunne godt tenke meg å ligge i senga og daffe til jeg skal legge meg. Men så klarte jeg å søle noe kaffe i håret i sta, så jeg må nok ta en dusj også.

Når jeg kjører bortover den siste strekningen før huset mitt, ser jeg plutselig at noen stormer potte surt ut av utgangsdøren til Adam. Det er Cassandra. Hun løper med noe i hendene og mot bilen sin. Jeg kan se at Adam kommer forbanna etter og stopper rett utenfor døra. Jeg kjører bare inn til mitt eget hus og stopper bilen mens jeg følger med på hva som skjer på andre siden av det høyt gjerdet. Jeg går sakte ut av bilen mens jeg ser på.

Det ser ut som Cassandra har en av genserne til Adam i hendene. Det er en grå hettegenser som jeg vet er verdt omtrent fire tusen kroner. Jeg har sett den på han før.

"Og denne får du ikke tilbake før du skjerper deg!" skriker Cassandra og stopper opp på de høye hælene.

"Hva faen..." mumler jeg med et spørrende blikk og tar en pose ut av baksetet på bilen. Jeg var så vidt innom butikken i sta for å kjøpe med toalettpapir og hundemat. Mathandlingen får jeg ta en gang jeg ikke er alene. For som tidligere nevnt er det bare kleint når du ikke er en moden voksen.

"Fy faen, skjerp deg litt'a. Legg den igjen og dra deg vekk!" skriker Adam etter henne.

Trøbbel i paradis, for å si det mildt.

"Jeg trodde liksom du var keen! Men du driver bare å sjefer og nekter å kysse meg, hva faen er det for et forhold??" spør hun frustrert og fikler med bilnøklene sine.

"Hvilket forhold er det du snakker om?? Det har jo ikke vært noe på dritlenge!" det virker ikke som noen av dem har merket meg ennå. Jeg bare står her og fikler med et eller annet mens jeg hører på.

"Så slutt å hinte til at du vil ha ligg!!" Cassandra kaster armene rundt seg og slenger genseren hans på panseret på den røde bilen sin.

"Jeg hinter jo aldri!" det er nesten så jeg begynner å le litt her, men jeg skal spare det til en gang jeg kan le Adam opp i trynet i stedet. Plutselig ser Cassandra brått bort på meg. Jeg skvetter nesten til litt av det skumle blikket hennes. Hun ser ut som en creepy dukke i fjeset som aldri blunker.

"Bare ta han, dere er begge noen drittunger uansett!" skriker hun. Jeg blir bare stående med store øyne. Adam ser bort på meg. Det virker som han ble litt overrasket over at jeg sto her. Som er rart, siden jeg tross alt bor her.

Cassandra setter seg bare inn i bilen sin mens genseren ligger igjen på panseret. Jeg tror ikke engang hun bryr seg om den lenger. Hun bare rygger brått ut, genseren havner på bakken og hun kjører i hundre og helvete vekk derfra. Jeg blir bare stående med øynene imponert.

"Litt av en fangst det der!" roper jeg med et lite smil på lur før jeg låser bilen og går bort til inngangsdøren.

"Koser deg sikkert jævlig mye du nå!" svarer Adam og går bort og plukker opp genseren sin irritert.

"Egentlig trodde jeg ikke det ble hun som skulle dra fra deg, men tydeligvis gjorde hun det da." jeg trekker på skuldrene mens jeg setter nøkkelen inn i nøkkelhullet.

"Den dama har kommet innom meg hver jævla dag siden den gangen DU sa at vi jeg burde bli sammen med henne igjen." sier han surt og går mot trappa si igjen.

"Å har du sett, gir du meg skylden igjen?" spør jeg og venter litt med å gå inn.

"Du vet jævlig godt at den første gangen var en misforståelse fordi du glemte å fortelle meg det viktigste med hele greia." sier han irritert.

"Greit, bare vær sånn du. Men denne gangen ga du meg skylden, uten misforståelser." jeg åpner døra og lener meg mot den. Thunder kommer løpende ut på trappa og hopper på meg. Jeg blir bare stående, smiler litt til han før jeg ser opp mot Adam igjen der han står foran sin egen dør.

"Kan du ikke bare innrømme at akkurat dette er din feil?" spør han oppgitt og legger hodet bakover.

"Jo egentlig. Bare hyggelig!" jeg smiler vinnende og går inn. Thunder blir igjen på trappa, så jeg snur meg og ser på han.

"Kommer du eller? Jeg har kjøpt med mer mat." sier jeg til han og setter fra meg posen på gulvet mens jeg knyter opp skolissene mine. Han står der i nøyaktig to sekunder før han bråsnur på poten og spurter ut en port og inn en annen.

Og jeg som endelig hadde fått han til å slutte å gå til Adam...

Jeg går ut på trappa igjen og har ikke engang begynt å knyte opp skoene fordi jeg ikke rakk det.

"Ååå pell deg tilbake hit da!" roper jeg etter han. Adam blir stående med hånda på håndtaket og ser på at Thunder kommer løpende.

"Ser ut som han har sansen for de bra folka." sier Adam like vinnende som smilet mitt i sta.

"Du har sikkert bare stekt bacon hjemme, ikke bli for høy på deg selv nå." svarer jeg og legger armene i kryss.

"Kan du ikke bare innse at hunden din liker meg bedre enn deg?" spør han og setter seg ned på huk når Thunder kommer og setter seg foran han.

"Å jaja, for han driter helst i hagen til de han elsker mest."

"Du vet, han bjeffer hver jævla gang han ser meg gjennom vinduet. Ta et hint'a Kendall." han sitter på huk og klør Thunder godt bak ørene.

Virker som jeg blir nødt til å gå bort for å hente Thunder da, ettersom han er like dum som Adam akkurat nå.

Jeg går bare rett ut av min egen port og tar den smale u-svingen inn til Adam's tomt og stopper opp foran trappa hans. Adam letter på blikket og ser på meg mens han får sola i øynene.

"Kan jeg få tilbake bikkja?" spør jeg og nikker mot Thunder.

"Har ikke du nok med å forberede at han Luke skal komme innom deg'a?" spør han irritabel.

"Seriøst, skal du dra frem det der igjen?" spør jeg og ser surt på han.

"Jeg vil bare ha en ordentlig forklaring på det som skjedde den dagen Luke var hos deg i flere timer." han lukker det ene øyet for å ikke få sola i øyet.

"Vet du hva? Jeg kunne ikke vært mer enig." svarer jeg. Jeg plukker opp telefonen fast og bestemt og går rett inn på Facebookmeldingene mellom meg og Luke fra den gangen. Så tar jeg de tre trappetrinnene opp og gir han rett og slett bare telefonen.

----------

Tror det er mange som har venta spent på detta her egt. Endelig skal de få frem den ordentlige sannheten!