PRETEND, THE LAST CHANCE

Verdens lykkeligste hundeeier

Adam's POV

"Hallo?"

Kendall tar telefonen med en nøytral stemme. Jeg sitter og rister med beinet utålmodig uten grunn.

"Kendall, det er meg." sier jeg og ser ned i bakken.

"Uhm jeg vet det? Navnet ditt kommer liksom opp når du ringer." svarer hun lystig.

"Ja, selvfølgelig gjør det det. Bare glem det." svarer jeg og gnir meg i pannen. Jeg ser på Nicky. Han sitter og stirrer på meg. Blikket hans sier meg at jeg skal gå rett på sak og be Kendall godta Vanessa Gale på Facebook.

"Eh, var det noe spesielt?" spør Kendall etter at jeg har vært stille en stund, noe jeg ikke var klar over.

"Ja, ja det var det..." begynner jeg og setter meg mer opp i stolen jeg sitter på. Jeg ser på Nicky for å få bekreftende blikk på at jeg sier ting riktig.

"Altså, du vet den jenta, Vanessa, som sendte deg en venneforespørsel på Facebook her om dagen." begynner jeg.

"Ja?" svarer hun bare.

"Hør, tror du at du bare kunne godtatt henne?" spør jeg rett ut. Hun blir stille en stund. Jeg ser for meg det forvirrede blikket hun sikkert står med akkurat nå.

"Hva faen? Ba ikke du meg om å avslå?" spør hun forvirret.

"Eh jo. Jeg gjorde det. Men..." jeg ser på Nicky. Han sitter der med et alvorlig blikk. Jeg tenker meg litt om før jeg finner ut hva jeg skal si. Men det tar visst lenger tid enn jeg trodde. Jeg er helt blank.

"Adam? Hvorfor vil du plutselig at jeg skal godta henne?" spør hun. Jeg ser på Nicky hele tiden.

"Bare be henne godta!" hvisker han alvorlig. Jeg nikker.

"Kan du bare godta henne? Vi må finne ut noe. Så hvis hun plutselig skulle sende deg en melding eller noe, si ifra til meg med en gang." sier jeg og klør meg på haken.

"Hvorfor? Hva er det dere skal finne ut?" spør hun. Jeg var redd for at hun skulle si det. Jeg biter meg litt i leppa og ser på Nicky. Tydeligvis kan han høre stemmen til Kendall fra der han sitter.

"Bare si at du forteller det senere! Minn henne på at dette er viktig." sier Nicky med et skikkelig alvorlig blikk. Jeg nikker til han.

"Hør, det er viktig at du sier ifra så fort hun sender deg melding. Hvis hun gjør det. Vær så snill, ikke still spørsmål, jeg skal forklare alt senere." sier jeg. Hun blir stille en stund. Jeg sitter her og venter på at hun skal si noe. Forhåpentligvis gjør ikke dette så hun mister tilliten til meg, for det orker jeg ikke lenger. Jeg vil virkelig bare være med henne og ikke holde noe hemmelig for henne. Men akkurat dette er noe jeg må vente med.

"Okei, det går fint. Jeg skal ordne det."

Det hun svarte løftet flere kilo fra skuldrene mine. Stemmen var ikke noe negativ eller bekymret. Hun virket bare glad for å hjelpe, og det gjør alt bedre. Jeg kommer til å fortelle henne alt om ikke altfor lenge. For nå har hun blitt innblandet i noe jeg helst kunne ønske hun ikke ble innblandet i. Men sånn ble det bare.

"Men hva med om hun ikke sender noen melding? Hva gjør jeg da?" spør hun like etter.

"Da starter du chatten. Men gi det litt tid. Hvis hun ikke har sendt melding på to dager, starter du." svarer jeg. Jeg føler meg nesten som en instruktør her jeg sitter og forteller hvordan hun skal gjøre det.

"Og hva skal jeg liksom skrive?? Jeg kjenner henne ikke engang." svarer hun spørrende.

"Du finner på noe. Hvis ikke hjelper jeg deg bare senere."

VI ender samtalen og jeg legger telefonen i lomma igjen. Jeg ser på Nicky som sitter der med et tenkende uttrykk.

"Så?" sier jeg og prøver å få noen ord ut av han.

"Så... nå må vi vente." sier han bare og stirrer i bordet mellom oss. Det blir stille blant oss og stemningen er ikke mye til høy for å si det sånn.

*

Kendall's POV

"Hva dreide det der seg om?" jeg ser opp fra telefonen og på Rebecca som står ovenfor meg. Vi er hjemme hos meg.

"Jeg vet ikke helt." svarer jeg bare. Siden det virker som om dette ikke akkurat er noe Adam liker å snakke om, velger jeg å holde det for meg selv frem til han skulle bedt meg fortelle det videre eller noe. Jeg legger ned telefonen og tenker at jeg heller ordner det i kveld, etter at Rebecca har dratt.

"Vent, skal ikke du være på jobb i dag?" spør hun og ser på meg.

"Nope. Jace tar skiftet mitt i dag, siden en jente han er litt keen på skulle innom Oldways i dag. Så han tryglet om å ta over for meg i dag." ler jeg. Hun ler litt selv.

"Så Jace har noen i kikkerten?" sier hun og ler.

"Jepp, en jente med svart langt hår og grønne øyne. Det er det jeg vet om henne." Rebecca nikker.

*

22:10

Jeg sitter i senga mi med Thunder liggende ved siden av. Han er sikkert irritert over at jeg ikke har skrudd av lyset ennå nå heller. Jeg går inn på Facebook og finner igjen venneforespørselen til Vanessa Gale. Den er fortsatt ikke besvart. Så jeg godtar den og venter. Det var tydeligvis ingen ventende meldinger fra henne, for da hadde jeg fått den nå. Og det har jeg ikke. Så hun har ikke sendt noe. Derfor skal jeg gjøre som Adam sier og vente i noen dager. Men jeg kommer definitivt til å trenge hjelp av han hvis jeg liksom skal starte chatten. For jeg kjenner da faen ikke denne jenta. Og aner hvert fall ikke hva jeg skal skrive til henne.

Thunder åpner øynene og ser på meg. Jeg møter blikket hans.

"Slapp av, jeg skal skru av lyset snart." sier jeg til han og ser tilbake på telefonen. Han reiser seg opp og setter nesa borti telefonen min.

"Seriøst, jeg skal skru av. Bare vent i sånn fem minutter til." sier jeg og skyver han litt unna.

Da ender det opp med at han tar telefonen min i tennene og legger den et sted i senga jeg ikke når den herfra.

"Okei, så nå skal du både klare å åpne dører og stjele telefoner? Hva blir det neste? Skal du begynne å lage middag også?" spør jeg oppgitt.

Hvis han lærer seg å lage middag, blir jeg verdens lykkeligste hundeeier.

------------

Hvem vil ha en Thundeeeer? Cause I will.