PRETEND, THE LAST CHANCE

Plassen

08:30

Bussen drar fra stedet vi skal telte. Jeg ville bare bli med bussen tilbake, men det var tydeligvis ikke aktuelt.

Takk skal du ha Adam.

"Okei, hør etter litt her! Alle sammen!" Alle samler seg i en halvsirkel med fjeset pekt mot mattelæreren som tydeligvis står bak hele denne turen.

Ikke vet jeg hvorfor.

"Det er cirka tre kilometer herfra og til plassen. Det er ikke gått opp noen stier etter at nysnøen kom, så jeg håper dere har godt med fottøy."

Jeg sperrer opp øynene og skal til å begynne å klage som bare faen da han åpner munnen igjen.

"Og nei Kendall, vi kan ikke bare telte her. Vi må faktisk gå til plassen." Læreren ser på meg. Tydeligvis er det flere som vet om den berømte latskapen min. Jeg ser bare grettent på læreren før han begynner med noen grunnregler som vi alle egentlig kan fra før.

Ikke gå for langt unna de andre.

Ikke snøbad noen.

Ikke tenn på noen trær.

Vi kan de der.

"Da begynner vi bare! Jeg går foran så går Mrs. Ruby bakerst. Ingen går foran meg eller bak henne!"

Han snakker som om vi skulle vært en barneskoleklasse. Vi er myndige alle sammen, vi klarer dette. Vi kunne like så godt ha dratt på denne turen alene."

Mens alle trasker i den tunge nysnøen løper Thunder frem og tilbake ved siden av rekken med elever med humøret på topp. Han får heldigvis humøret til noen av oss opp. Det er mange som liker å se han stupe i snøen og komme opp igjen med nesa full av snø. Han får også litt snø i neseborene, så han nyser det ut og alle begynner å le. Til og med jeg. Som har den verste innstillingen til denne turen.   

"Løft beina litt mer da Kendall. Du blir bare bløt i skoene." Adam går bak meg og har til og med begynt å disse hvordan jeg går. Dette kommer til å bli en alle tiders tur.

"Jeg er allerede bløt på beina. Og kalde er de også. Og ikke så mye som prøv å klage på hvordan jeg går. Da lever ikke du til vi skal legge oss i kveld engang." Sier jeg mens jeg går. Jeg hører han le litt av meg bak ryggen på meg. Men jeg velger å heller banke han når vi kommer frem. Vi kommer bare til å synke rekka hvis jeg dumper han i snøen nå.

Jeg går bare videre. Kjenner at håret blir litt varmt i nakken sammen med ullgenseren. Så det er der bare å sette opp når vi kommer frem. Det er kaldt, men ikke så kaldt at jeg dør. Kanskje to plussgrader eller noe. Jeg som håpet at det var varmt her. Men neida, jeg må nok til Tyrkia for å bli varm.

For og så bli bombet ned av all krigen...

*

"Er det der stedet??" Jeg peker mot en flat plass ved kanten av en liten sjø. Adam ser fremover over skulderen på meg.

"Tror det. Det var der vi var i tredjeklasse." Svarer han.

Tredjeåret på videregående... Ikke barneskolen.

"Thunder! Duh, der! Løp!" Sier jeg og klapper en gang med hendene. Han får øye på plassen og setter på sprang i all den dype snøen. Han suser rett forbi læreren og kommer først til plassen.

"Adam? Hva heter egentlig det stedet der? Ettersom det blir brukt til så mye telting." Spør jeg mens vi ennå går.

"Det heter bare Plassen. Det står på det skiltet der borte også." Svarer han bak meg. Jeg leter med øynene til jeg får øye på et skilt. Det er såpass langt unna at jeg ikke ser hva det står. Men jeg regner med at det står Plassen, ettersom Adam sa det.  

Thunder blir stående og se på at alle vi andre kommer oss frem. Til slutt er alle her. Jeg slenger fra meg bagen på en stubbe etter at jeg sparket vekk snøen på den. Adam kommer og plasserer bagen sin oppå min. Jeg ser bare fornærmet på han. Han møter blikket mitt.

"Hva? Måtte jeg sende en e-post to uker i forveien og søke om tillatelse til å sette bagen min oppå din?" Spør han og ser på meg. Jeg ser bare dumt på han.

"For jeg hadde ikke giddet å sendt den uansett." Smiler han og stiller seg nærmere meg. Jeg lener hodet bakover for å få øyekontakt med han. Jeg kjenner magen hans røre borti min. Han lener kjapt hodet ned og kysser meg lett før han går bort til klyngen med lærere og stiller seg der. Jeg går bare bort til klyngen med elever og må straks holde kjeft fordi mattelæreren skal begynne å snakke.

"Okei dere. Velkommen til Plassen. Jeg tenker at det først vi kan gjøre er å sette opp telt, så kan vi lærerne fyre i bålet." Han gir klarsignal til at vi skal begynne. Det er da det slår meg. Jeg har jo ikke med noe telt. Jeg går bort til Kim, Emely, Carly, Rebecca, og Quinn og ser håpefullt på dem.

"Slå fra deg håpet Gamino. Vi har heller ikke med." Sier Rebecca og ser på meg.

"Jeg sover ikke under åpen himmel da det er spådd snø i natt." Sier jeg oppgitt.

"Har ikke prinsessene tatt med seg slottet sitt?" Spør Adam når han og gutta går forbi smilende.

"Har ikke dere tatt med dere heller?" Spør jeg og ser på de tomme hendene deres.

"Ehe..." Vi ser på Tarick når han drar opp et stort sett med telt fra bagen sin.

"Boom, Kendall." Smiler han vinnende mot meg. Jeg ser bare surt på han.

"Hvis Kendall klarer å dynke Adam i snøen i løpet av dagen, skal dere få sove i teltet med oss." Smiler Zander og ser på Adam.

"Faen også. Da er vi fortapt dere." Sier Carly og ser på de andre jentene. Jeg snur meg og ser på henne.

"Det kan da ikke være så vanskelig?" Sier jeg bare og ser spørrende på dem.

"Kendall?" Kom ser på meg. Kommer bort og legger en hånd på skulderen min. Hun ser ned på føttene mine og peker, så beveger hun fingeren oppover.

"Spinkle bein, spinke lår, spinkel mage, spinkel Kendall." Hun går videre bort til Adam og legger hånden på skulderen hans. Hun peker ned på føttene hans og begynner å la fingeren peke oppover.

"Kjøttfulle bein, kjøttfulle lår, kjøttfull mage, kjøttfull Adam." Sier hun og ser på meg.

"Kjøttfull??" Sier Adam spørrende og ser på henne.

"Tror du glemte en kroppsdel Kim." Smiler Nicky dirty og vinker med brynene.

"Den kan du snakke om i stedet. Jeg står over." Sier hun og glipper hånden fra skulderen hans.

"Kjøttfull dong." Smiler Nicky og setter seg på en stubbe. Han poker Adam i låret.

"Skikkelig dong."

------------

Gadd et kapittel til selv om jeg skriver på iPad. Aner ikke hvor boka har blitt av på lista nå, finner den ikke😂 men jaja. Den havner forhåpentligvis på toppen igjen med tid og stunder. Den sank bare jævlig etter all den rapporteringen. Men skal ikke la det stoppe meg yet.