PRETEND, THE LAST CHANCE

Keep safe or die

"Okei greit. Jeg skal spise frokost. Men på en betingelse." sier jeg og ser mest på Tarick. Vet ikke hvorfor. Jeg bare gjør det.

"Og hva er den betingelsen da? At vi går ut igjen?" spør han og himler med øynene. Han står og lener seg mot benken mens han heller juice i et glass fra en kartong.

"Nei. Dere skal dele maten med meg. I går spiste ikke jeg noe fordi dere tok den eneste pizzaen jeg likte. Og det vet du." sier jeg til han. Som Adam sa, er jeg ordentlig i tonen, tar de meg seriøst. Så det virker som de gjør det nå. 

"Greit det. Vi stekte opp en hel pakke ekstra med bacon. Så det skal være nok til deg også, selv etter vi har grabbet til oss." svarer han og setter fra seg kartongen. 

"Bra. Da kan jeg bli her." svarer jeg. Jeg går bort til bordet og setter meg. Jeg tar bare et knekkebrød med kokt egg og noe bacon. Ikke noe mer. Noen sitter ennå på benken mens andre står lent inntil den. Her er det ikke sånn at alle sitter rundt bordet og spiser sammen. Her sitter vi litt overalt. Og det er helt greit for meg egentlig. 

"Hva er det vi skal gjøre i dag egentlig?" spør Scott med munnen full av egg. 

"Noen som har hørt fra Adam og Caleb?" spør Clay og ser på gutta. 

"Sist Adam sendte melding var klokka halv ti i går. Da han skrev at de ikke hadde funnet han ennå." svarer Tarick og ser på han.

"Jeg snakket med Adam rett før vi la oss i går." sier jeg og plukker opp glasset med juice. Alle ser på meg.

"Hvorfor sa du ikke noe?" spør Zander. Ingen av dem virker sure for at jeg holdt tett, så ingen fare ennå.

"Det ble ikke sagt noe viktig. Bare at de kommer hjem i dag uansett hva som skjer. De har lett i hele natt. Og finner de han ikke så drar de hjem. Og finner de han så dreper de han og drar hjem." svarer jeg og drikker av juicen.

"Så de kommer hjem i dag uansett hva som skjer altså." sier Clay og ser på meg. Han sitter ovenfor meg ved bordet. Jeg nikker. 

"Når i dag egentlig?" 

"Vet ikke. Men de skulle være hjemme til kvelden. Så ikke så veldig sent regner jeg med." 

*

Klokka halv elleve på dagen får jeg en melding fra Adam hvor det står at de ikke fant Darran, og at de er på vei hjemover. De har kjørt såpass langt at de har sju timer å kjøre hjem. Så de er nok fremme ved sekstiden i kveld. Så de rekker hjem før det blir mørkt ute. 

Jeg sitter på rommet mitt med Thunder liggende tvers over senga i fotenden og grynter. Han er halvvåken. Det ene håret hans har på en måte vrengt seg litt utover så det er litt komisk. Jeg bøyer meg fremover, strekker ut armen og retter på det for han. Han rykker litt til når jeg kommer borti han men sover bare videre. 

Telefonen min begynner å ringe i hendene på meg. Jeg ser ned på hvem som ringer og ser at det er mamma. Jeg trykker grønn knapp og setter på høyttaler. Jeg er alene på rommet mens gutta sitter nede oppslukt foran en reprise av en håndballkamp fordi den gikk samtidig som en annen kamp de så på i går. Så de rakk ikke begge. 

"Hallo." sier jeg og legger telefonen ned på dyna foran meg. Jeg sitter med beina i kryss og lener albuene på knærne. 

"Hei Kendall!" sier mamma med den muntre stemmen sin. 

"Hei." svarer jeg kort. Jeg lar henne komme til saken. 

"Du, jeg kom på et bittelite problem." begynner hun. 

Etter tonen hennes å bedømme, virker ikke dette lovende. 

"Jeg har lagt igjen noen greier hjemme hos Harrys..." fortsetter hun.

"Og du vil ikke dra alene for å hente det?" spør jeg henne. Jeg bare gjetter. Det å være det som er greia. 

"Nettopp." svarer hun usikker. Som om hun er redd jeg ikke vil bli med å hente det.

"Jeg skulle spørre Caleb, siden han tør å stå opp mot Harrys og alt det der... men så tenkte jeg på at det er lørdag morgen, og han har sikkert tatt noen bokser med et eller annet." sukker hun.

Vel, det ville vært sant hvis han ikke hadde vært på roadtrip med Adam for å kverke Darran. 

"Når drar du?" spør jeg henne og begynner å pille på en negl.

Jeg vet hva jeg driver med. Ettersom Adam og Caleb ikke fant Darran, er han enten her eller så gjemmer han seg bare hjemme. Men hvis jeg drar bort dit og tilfeldigvis møter på han, kan det utgjøre en ganske stor forskjell under hele denne galskapen. Gutta kommer i hvert fall til å bli som mygger på meg om jeg kommer med sladder om Darran. Som noen blondiner som tiltrekkes av gossip. 

"Jeg tenkte å dra rundt firetiden. Så sover vi bare over på et motell eller noe i nærheten til søndag?" foreslår hun.

"Det kan gå det." svarer jeg henne. Det eneste dumme er at jeg liksom skulle tilbringe resten av helgen med Adam. Men denne sjansen er for bra til å kaste bort. Det som også er, er at jeg ikke rekker å se Adam eller Caleb før jeg drar avgårde igjen. 

"Da kommer jeg og plukker deg opp senere?" avslutter mamma.

"Jepp." 

Samtalen blir lagt på. Rett etterpå ringer jeg Kim. Hun plukker opp telefonen ganske kjapt og jeg begynner fort å snakke.

"Hey hey. Hvordan er livet med sju tullinger boende under samme tak?" spør hun og ler med en gang hun tar telefonen.

"Hør her. Jeg skal dra av gårde til Harrys sammen med mamma fordi hun har glemt noen greier hos han. Jeg trenger at du later som jeg er hos deg fra i dag til i morgen så gutta ikke skal begynne å lure på hvor jeg er." jeg går rett på sak. 

"Wow. Hei til deg også." svarer hun bare.

"Seriøst Kim. Hvis gutta spør så er jeg hos deg. Okei?" 

"Jepp. No problemo. Vi fikser dette. Tror du at du kommer til å møte på Darran der? Er det derfor gutta ikke skal vite noe?" spør hun.

"Akkurat. De må ikke vite at jeg kanskje kan møte på han. Så bare fortell dem at jeg er hos deg. Ikke noe annet." svarer jeg.

"Jepp. Jeg fikser. Lykke til da. Og vær forsiktig. Seriøst, det er dritviktig." sier hun bekymret.

"Ta det med ro. Jeg skal være med mamma det meste av tiden. Så han kommer ikke til å prøve seg på noe stort da." 

"Bra. Keep safe or die. Kos deg med en fire timers biltur!" 

--------------

Rakk faen meg et til før vakta. Nå har dere liiitt å lese på til neste kapittel legges ut. 

Selv om dere sannsynligvis ikke har mer å lese hvis dere har kommet så langt at dere leser dette her nå. 

JAJA synd for dere. Jeg må jobbe:) Siste kapittel i dag. Dessverre. Men nå gidder jeg ikke skrive mer.