Du kan puste nå

1.1K 87 44
                                        

Adam er allerede ute i vannet. Jeg kommer gående bortover sanden med to håndklær i hånda. Jeg tok av meg BH'en inne og kjenner at det egentlig hadde vært digg med den hellige genseren til Adam nå. Den er så varm hele tiden, og det er kaldt ute nå.

Jeg går bortover brygga og legger fra meg håndklærne der.

"Halla." sier Adam rolig og smiler til meg. Han legger seg litt bakover i vannet.

"Halla." svarer jeg tilbake og drar av meg singeleten helt enkelt.

"Gåsehud igjen?" spør han og svømmer bort til brygga. Han legger armene sine oppå kanten av brygga og lener haken på håndbaken.

"Det er kaldt ute." svarer jeg og drar av meg resten.

"Det er derfor du må komme deg utti snart." svarer han og ser opp på meg.

Jeg smiler bare lett før jeg setter meg ned på kanten av brygga. Adam tar bare tak rundt overkroppen min. Jeg legger armene mine over skuldrene på han før han slipper seg ut i vannet.

"Nei, vent. Det var kaldt!" sier jeg og kjenner jeg angrer når han begynner å dra meg sakte men sikkert lenger ned i vannet.

"Nå er det for sent å angre." smiler han. Han stopper ikke før vannet når meg til skuldrene. Han kysser meg munnen før han sier at jeg burde dukke helt under for å liksom bli varmere.

"Blir jeg ikke bare kaldere da?" spør jeg og bruker armene mine til å holde rundt meg selv i stedet for skuldrene hans fordi det er kaldt.

"Da gjør jeg det for deg."

"Hæ?" jeg rekker ikke tenke den tanken to ganger før han bøyer knærne og plutselig er vi begge helt under vann. Automatisk klamrer jeg armene mine rundt nakken på han igjen til vi er oppe over vann igjen. Når han har strekt ut beina og vi er oppe i åpen luft igjen holder jeg pusten noen ekstra sekunder og kjenner håret som ligger over halve ansiktet mitt. Jeg hører at han gliser lett og bruker den ene hånden til å dytte håret mitt til siden.

"Du kan puste nå assa." sier han og legger hånda tilbake under rumpa på meg.

Der jeg liker at den er...

"Jeg vet det." svarer jeg og begynner å puste igjen nå.

"Jeg ville bare ikke puste inn masse vanndråper som var i trynet mitt." fortsetter jeg og gnir meg i øynene for å få vekk irriterende vann. Jeg legger armen min tilbake om halsen hans og klemmer de litt sammen så jeg kommer enda nærmere overkroppen hans... om det i det hele tatt er mulig å komme nærmere.

Vi begynner bare å kysse. Jeg kjenner at leppene skjelver litt av gåsehuden som legger seg på skuldrene mine. Derfor hjelper det virkelig når Adam bare vil kysse, for jeg blir så lett varm igjen da. Jeg begynner å leke med håret hans med den ene hånda og trekker litt på smilebåndet mens vi holder på. Kyssing blir til lett klining. Noe som faktisk er en liten stund siden vi gjorde. For så vidt har vi bare kysset og kost oss før vi legger oss. Og det at vi er helt nakne og jeg kan kjenne den varme kroppen hans i det kalde vannet, det gjør alt mye mer beroligende og fint.

"Er du fortsatt kald?" spør han og avslutter kliningen. Han smiler til meg som om han skal le snart.

"Hvorfor tror du det?" spør jeg bare.

"Fordi hårene dine reiser seg på ryggen." ler han og stryker hånden sin over ryggen min før han flytter den under rumpa mi igjen for å holde meg oppe.

"Sorry da. Jeg skal prøve å fryse litt mindre." svarer jeg og ser dumt på han. Han kysser meg bare lekent og ler smått.

Vi begge hører plutselig motoren av en båt i nærheten. Vi flytter begge blikket i retning av månen som kommer opp fra vannoverflaten i horisonten. Der er også båten. Adam bøyer beina litt så vi kommer langt nok under vann til at brystene mine ikke lenger er over vannet.

"Hvem er det?" spør jeg bare lavt mens jeg ser på at båten fyker bortover vannet.

"Jeg vet ikke." svarer Adam like lavt.

"Virker som noen menn i førtiårene." fortsetter han.

"Hvordan ser du det?? Vi ser jo bare de svarte skikkelsene deres." svarer jeg og prøver å se bedre på dem.

"Men du hører det på stemmene. Det er i hvert fall flere enn to karer der." svarer han.

"De kommer ikke hitover?" spør jeg og føler at det kanskje er på tide å få på seg klærne igjen.

"Vet ikke. De kjørte da jævlig vinglete syns jeg." svarer han og følger med på svingene båten tar.

"Jeg tror de skal ta i land der borte." sier han og nikker mot den lille utstikkeren på stranda.

"Kom, vi må få på oss klær." sier han og slipper meg. Vi svømmer begge bort til brygga og heiser oss opp. Jeg er rask med å få håndkleet rundt meg, men Adam ser ut som han går i et skjørt når han bare tar det rundt livet og lar det henge nedover lårene. Jeg begynner å dra på meg klærne mine etter jeg får tørket meg sånn omtrent. Jeg drar bare på meg trusa, shortsen og singeleten. Adam har allerede slengt på seg bokseren, t-skjorta og shortsen.

"Oj oj oj..." sier Adam helt plutselig.

"Hva?" jeg ser i samme retning som Adam. Han ser på de karene i båten. De kjører ganske fort mot land og ser ikke ut til å stoppe.

"Burde de ikke sakke farten snart?" spør jeg i løse lufta.

"Jo, det burde de." svarer Adam. Vi står her på brygga og følger ganske nøye med.

"Ser ut som den grunne bunnen tar dem imot." sier han når han ser at båten går saktere når bunnen av båten treffer sanden i bunnen av vannet.

"Vi sitter fast!" roper en av karene og hopper ut av båten. Han lander i vannet litt surrete i toppen og vannet når han til knærne.

"De er drita." hører jeg Adam si. Jeg ser på han.

"Har de lov å kjøre båt da?" spør jeg han.

"De har sikkert med seg en til som ikke er full som kjørte." svarer han. Det drypper vann fra håret hans. Jeg ser tilbake på karene som hopper ut av båten.

"En, to, tre...fire..." mumler jeg.

"Det er fire karer." avslutter jeg.

"Fy faen, alle er jo fulle." sier han og ser litt overrasket ut.

"Så det betyr at en drita fyr kjørte båten?"

"Jepp." svarer Adam og krummer leppene litt.

"Idioter ass." ler han smått og begynner å gå innover mot land.

"Hei! Dere to! Hei, hei!!" Adam stopper opp og ser på de karene som kommer mot oss. Jeg stopper opp selv og vi kom ikke lenger enn til at vi står i sanden med bløte føtter.

"Hva er det?" spør Adam med en bitteliten irritasjon i stemmen.

-----------

Får ikke lagt til noe bilde øverst, Idk Why. Skjedde på et kapittel tidligere her også👆🏼 it irriterer me really mye.

PRETEND, THE LAST CHANCEMga kuwentong kahuhumalingan mo. Tumuklas ngayon