Lykke til med oppmerksomheten

1.6K 113 135
                                        

TIRSDAG 08:25

Jeg løper frem og tilbake på rommet mitt mens jeg drar på meg klær litt etter litt. Thunder ligger i senga og ser på meg hele tiden. Jeg hinker stresset på et bein for å få på meg den ene sokken og begynner å lete etter den andre.

Jeg trodde jeg la den på sengen?

Hvor er den sokken??!

Skolen begynner om trettifem minutter og det tar maks tretti minutter å kjøre herfra hvis jeg er uheldig med trafikken.

"Yes!" roper jeg og kaster meg over sokken som ligger oppå den gjenslengte jakka mi på gulvet. Jeg plukker den opp og kjapper meg bort til vinduet og slenger gardinene til siden. Jeg ser på den digitale klokka på håndleddet mitt og stresser bare mer.

"Fitte!" roper jeg til meg selv og begynner å hinke på det andre beinet for å få på meg sokk nummer to.

Men det er feil bein å hinke på. Så jeg går rett på trynet.

"Faen..." sier jeg irritert og drar sokken frustrert på meg før jeg reiser meg.

Når jeg får meg selv opp på beina igjen ser jeg bare automatisk ut av vinduet i to sekunder, og akkurat da møter jeg blikket til Adam der han står inne på sitt eget rom og drar på seg klær. Det blir stirring med nøytrale blikk i to eller tre sekunder før jeg ser ned på klokka igjen og spurter ned til første etasje.

Frokost... det rekker vi ikke.

Jeg grabber til meg nøklene fra kjøkkenbenken og setter kursen mot gangen hvor skoen mine står.

"Au fitte!!" roper jeg og bråstopper når jeg klarer å slå kneet i kanten på knøkkenbenken. Jeg holder meg over kneet og biter sammen tennene.

Dra det av deg Kendall, sutre kan du gjøre senere.

Jeg løper ut i gangen og drar på meg de svarte Nike joggeskoene mine og stormer ut døra. Jeg passet på å kaste blikket over Thunder sin mat før jeg stakk, og han holder ut til jeg kommer tilbake. Jeg dytter nøkkelen inn i nøkkelhullet og vrir om før jeg trekker den ut og løper ut i bilen.

Sjekker klokka, 08:38.

Jeg smetter inn i bilen og rygger ut på veien i full fart. Det kan godt hende jeg kommer hjem med en bot for å kjøre over fartsgrensen i dag...

*

Jeg løper gjennom gangen på skolen og hører det ringer inn akkurat når jeg er ved skapet. Carly står her fra før av og ser dumt på meg.

"Når begynte du å trene??" spør hun og lukker skapet sitt.

"Jeg har ikke begynt ennå..." puster og peser jeg frem.

"Fy faen for en ræva kondis..." sier jeg og holder meg på knærne.

"Kan ikke si meg uenig i det nei." svarer hun og lener seg inntil skapet sitt. Jeg trekker igjen pusten og prøver å be hjertet gå tilbake til normalen igjen mens jeg åpner skapet.

"Du har spansk." sier Carly og ser på meg. Jeg møter blikket hennes.

"Da tar du med den boken det står *SPANSK* med stor skrift på." sier hun videre.

"Tror du jeg er dum eller?" spør jeg andpusten og leter gjennom bøkene.

Der...

Jeg tar ut en bok og holder den frem for Carly.

"Kan du bekrefte at dette er riktig??" spør jeg og ser frustrert på henne.

"Ja det kan jeg." svarer Carly og har armene løst i kryss.

PRETEND, THE LAST CHANCEOnde histórias criam vida. Descubra agora