PRETEND, THE LAST CHANCE

Ingen vil kaste til meg

Jeg hiver ballen fra meg og håper på at Carly klarer å ta den imot. Vi kjører håndball den første delen av gymmen i dag, noe jeg egentlig syns er kjedelig.

Men så hater jeg alt som innebærer å bevege seg.

Når jeg snur meg brått blir jeg pisket av min egen hestehale i trynet. Jeg løper noen meter for å stå åpen i tilfelle noen skulle trenge å kaste ballen til meg.

Men i all hemmelighet går jeg rundt og håper på at ingen vil kaste til meg, Hehe.

Adam og Zander står på siden og følger med mens Nicky og Tarick har blitt med på hvert sitt lag. Jeg løper litt oppover siden så jeg ikke ligger altfor langt unna de andre og ender opp med å stoppe noen få meter fra der Adam står.

"Har du sett, Kendall rører på seg i dag jo." Kommer det fra Adam som står der og gliser.

"Faen for en moroklump du er i dag." Sier jeg til han og ser tilbake på hvor ballen er. Men øynene mine har mistet den. Så jeg aner ikke hvor spillet foregår lenger.

"Følger du med nå eller?" Spør Adam og gliser ennå.

"Nope. Jeg aner ikke hvor ballen er." Svarer jeg og smiler til han.

"Der borte," sier han og peker med en kulepenn.

"I Lindy Paulas hender." Avslutter han. Jeg får øye på ballen.

"Takker, nå kan jeg fortsette med å unngå ballen." Jeg han rister oppgitt på hodet mens han ler.

"Hva tenker du om at jeg blir gymlærer om noen år?" Spør jeg og drar opp shortsen i kanten.

"Jeg tror det blir første gang elevene gleder seg til gymmen da. For det blir ikke slitsomt i det hele tatt." Svarer han mens han noterer opp et eller annet på en blokk. Zander gjør det samme. De må nemlig sette vurdering på alle elevene. Og jeg fortjener en god 2'er sånn egentlig.

"Skriv to-tallet pent på navnet mitt da." Sier jeg til Adam mens jeg har øynene på ballen.

"Slapp av..." Sier han og skriver ferdig. Han lener seg litt mot meg og hvisker.

"Vi kan jukse litt." Sier han og gir meg et blunk.

"Er du seriøs nå?" Spør jeg og smiler. Han nikker.

"Jepp. Gjør deg klar for en 4'er på standpunkten." Sier han og smiler ned mot blokken han holder i. 

"Faen, du er gull ass." Sier jeg fornøyd og løper vekk fra dem. Jeg merker at han står igjen med et smil. Det samme gjør Zander.

*

De siste ti minuttene har jeg fakta vært med å spilt litt. Jeg holder meg i bølgen av elever som løper rundt i klynger. En av gutta har ballen nå, den harde lille håndballen som gjør vondt om du blir truffet hardt med den.

Han er på mitt lag, og dessverre får han øye på meg. Jeg stiller meg bare til så han skal tro jeg vil ha den, selv om jeg egentlig bare kan løpe til garderoben og skylde på at jeg har liten blære eller noe.

Fyren hiver ballen og jeg er ikke rask nok til å reagere før den treffer meg rett i trynet.

Flink som jeg er.

Jeg faller ikke, men jeg skal si deg at hendene mine er kjapt oppe ved ansiktet når ballen har truffet nesa mi og den begynner å blø.

"Helvete..." Mumler jeg.

Antall ganger nesa mi har blødd i gymtimene?

Adam og Zander kommer joggende. Jeg står bare og passer på at det ikke skal komme blod på gulvet. Jeg står litt smått bøyd fremover.

Adam legger en hånd på ryggen min og har et nøytralt blikk.

"Hvordan gikk det med ballen?" Spør han.

"Jeg kverker deg," sier jeg surt og ser på han. Han gliser bare før han følger meg bort til garderoben. Forever det én ting Adam ikke bryr seg om, så er det å være inne på jentegarderoben.

Vi går bare inn og døra lukkes automatisk bak oss. Jeg går rett inn på den lille doen som er i garderoben og trekker papir ut av dispenserer. Jeg krøller det sammen og legger det mot nesa.

"Det irriterer meg at du gjør det der feil hele tiden." Sier Adam som står i dørkarmen og ser på meg.

"Det er nesa mi som blør, så du bestemmer ikke hvordan jeg skal tørke den." Svarer jeg bare og må hive papiret i søpla og ta nytt.

"Okei, hør her nå Kendall. Vi er ikke under ditt tak nå, og det er jeg som er læreren her nå, du er den irriterende lille eleven. Jeg bestemmer." Han tar bare papiret vekk fra nesa mi og hiver det i søpla. Han trekker ut mer papir fra dispensere og legger den ledige hånden sin over pannen min og dytter hodet mitt bakover.

"Jeg kommer til å strekke halsen hvis du skal holde hodet mitt bakover sånn." Klager jeg. Han legger bare papiret inntil nesa mi og får tørket det.

"Og jeg er atten og klarer å tørke den blodige nesa mi selv." Føyer jeg på.

"Det finnes mange ting du ikke får til som attenåring Kendall." Sier han mens han stirrer på nesa mi.

"Men å tørke nesa mi skal jeg klare."

"Men så ser vi begge at du ikke klarer det." Svarer han bare.

Okei, jeg gir opp.

"Er du ferdig snart?" Spør jeg og ser på han.

"Eeeeeeh, jepp." Sier han og fjerner papiret og hiver det.

"Flott, nå får jeg kink i nakken." Sier jeg og retter på hodet og holder hånden over nakken.

"Bare tørk vekk det som er på siden av nesa di. Hvis du får til det selv." Sier han og nikker mot ansiktet mitt. Jeg tar et papir og ser meg i speilet. Jeg får fjernet det som er igjen og hiver det sammen med det andre.

"Er dette bra nok for å slippe resten av gymmen eller?" Spør jeg og drar opp shortsen igjen.

Den har en tendens til å skli ned.

"Vi får se. Hva har du tenkt til å gjøre når du har fri?" Spør han og ser lurt på meg.

"Jeg vet ikke. Jeg kan svare så fort jeg får vite om du må tilbake i hallen." Svarer jeg og går bort til bagen min.

"Zander og de klarer seg selv." Sier han og kommer bare etter. Jeg snur meg mot han og smiler fornøyd.

"Du skal nok få fri fra den slitsomme gymmen vettu." Sier han og bøyer seg ned før han kysser meg.

----------

Enda et! Og det er ikke helg engang! Dæven.