PRETEND, THE LAST CHANCE

Morderisk blikk

09:30

"Fy faen ass, jeg skal kverke alle bussjåfører i LA." Sier Caleb surt når vi står utenfor sommerhuset.

"Hvorfor? Det ble jo ingen forsinkelser." svarer jeg og ser rart på han mens han finner frem nøkkelen til døra.

"Men han kjørte jo så forbanna sakte!" svarer han oppgitt og finner riktig nøkkel til slutt.

"Slapp av. Vi kom oss frem. Og klokka er jo bare..." jeg sjekker klokka på telefonen.

"Halv ti." avslutter jeg.

"Ja, halv ti på morgenen. Sist kom vi hit midt på natta eller noe." svarer Carly. Caleb får låst opp døra. Vi jentene ser lurt på hverandre før alle går inn.

"Okei, pappa sa det ikke var igjen så mye mat, så vi må-"

"Løp!" skriker Carly før alle jentene setter på sprang opp trappa. Bagene kaster seg i sidene våre men vi fortsetter.

"Hva faen??!" roper Caleb etter oss og skjønner ingen ting.

"Vent, vent, vent, de tar Østsiden!!" skriker Nicky. Og plutselig løper alle gutta etter.

Men de er for sene. Vi jentene okkuperer endelig den beste siden av overetasjen og gutta må klare seg med den lille delen.

"Endelig!! Fyfaen!!" roper Carly lykkelig og kaster bagen sin på senga.

"Stikk av, tullinger." sier hun og vinker seirende til gutta som står i gangen og ser forbanna på oss.

"Du hørte henne Caleb, stikk av." sier jeg og smiler like seirende mot han. Han gir meg fingeren før de alle går irriterte bort til den mindre siden av etasjen.

"Jeg visste at det var noe de drev å planla da de drev å sendte meldinger til hverandre på flyplassen..." hører jeg Adam si irritert.

"Hæ? Hvorfor sa du ingenting?" spør Caleb han mens de går.

"Jeg tenkte ikke over det."

"Så du ikke hva de skrev?" spør Clay og ser på Adam. Han rister på hodet.

"Kendall gjemte skjermen før jeg rakk det." sier han surt. De forsvinner inn på rommene. Vi går inn selv og samles på et av rommene.

"Okei, hvem skal ligge hvor?" spør Carly og kaster seg på den store senga. Det er to dobbeltsenger på hvert rom. I tillegg er det fire rom, så vi har med andre ord nok av plass.

"Jeg tar rom med Kendall." sier Rebecca kjapt. Jeg ser spørrende på henne.

"Du snorker ikke." sier hun lavt.

"Oja, daså." svarer jeg og ler litt.

"Jeg snorker da ikke!" protesterer Carly og ser morskt på Rebecca.

"Nei, men du snakker i søvne." svarer Kim. Tydeligvis er det ikke noe nytt for noen av oss.

"Å jasså? Hva sier jeg liksom i søvne?" spør hun og blikker oss alle.

"Sist sa du ett eller annet med at Gud hevner de uskyldige jævlene eller noe." sier Emely og ser rart på henne.

"Hva faen?" sier jeg og ser rart på Emely.

"Jeg vet, rart. Men det var det hun sa." svarer hun.

"Og for ikke å glemme den gangen du repeterte en Heavy Metal sang fra start til slutt i søvne." sier Quinn og ler.

"Seriøst?" spør Carly. Hun er nok ikke helt klar over hva hun driver med om nettene.

"Du må da ha interessante drømmer." sier jeg og ler av henne. Hun nikker seg ganske enig. Det samme gjør de andre.

"Slapp av, jeg kan være på rom med Carly, så blir hun ikke alene sammen med Gud og Heavy Metal bandet hans." smiler Kim.

"Da deler vi rom?" Emely ser på Quinn. Hun nikker med et stort smil.

"Tror dere gutta har rigga seg til på rommene ennå?" spør jeg og ser ertende på dem. Vi alle er så latterlig fornøyde med seieren. Det er allerede en-null til jentene. Må si det er en bra start på ferien.

"Vi går bort og erter dem!" Carly spretter opp av senga.

"Bare så det er sagt, Kendall og jeg tar dette rommet!" sier Rebecca høyt når vi går ut.

"Greit for meg, jeg vil ha det borterst uansett!" svarer Carly og hopper glad bortover til Vestsiden.

Vi kan høre at alle gutta befinner seg på et rom. Vi stormer inn og får med oss at noen av dem skvetter.

"Hellow tapere!" roper Carly overlykkelig.

"Har dere fått rigga dere til på minirommene ennå?" spør hun og kaster seg på senga hvor Clay og Adam sitter fra før.

"Vi tenkte vi skulle dynke noen drittunger i havet først." svarer Adam irritert og ser ned på henne.

"Greit, Nicky du hørte han. Gjør deg klar til å bli dynka." sier hun og ser blid på Nicky. Han ser bare surt på henne.

"Ble lille Caleb Gamino sutrete nå?" spør jeg og ser ertende på Caleb som står like ved meg med bagen ennå over skulderen. Han ser surt på meg før han slenger fra seg bagen og tar tak i meg. Det neste jeg får med meg er at jeg blir lagt i bakken og like etter setter han seg oppå meg.

Jeg ligger på magen med armene bakpå ryggen, og oppå armene mine sitter den stygge stumpen til broren min.

"Gå av, drittunge." sier jeg med ennå en ertende latter. Stemmen min blir skranglete når jeg blir klemt sånn. Dere vet sikkert hvordan det høres ut.

Hvis ikke, så var det veldig dumt...

"Få tilbake Østsiden så går jeg av." svarer han.

"Ikke verdt det ass." svarer jeg og dunker kinnet i gulvet.

"Er det verdt det hvis jeg-"

"Du slipper faen ikke en fjert i ryggen min nå!" avbryter jeg han høylytt. Gutta i rommet ler.

"Få Østsiden da, så holder jeg den inne." svarer han ertende.

"Det kan du bare glemme. Dere hadde den sist." svarer jeg irritert.

"Greit da." svarer han. Jeg har en følelse av at han kommer til å slippe en snart. Så jeg kjapper meg å vri hele meg rundt, utrolig nok klarer jeg det. Jeg får sparket han av meg og kommer meg opp på beina før han gjør det. Når han reiser seg brått og brutalt kjapper jeg meg og stiller meg bak Kim så han må gjennom henne først. Ikke det at hun vil forsvare meg så mye, men han må i hvert fall gå forbi henne først.

Det virker som han sparer gassene sine, for han blir stående.

"Hva var det du sa om mat i sta?" spør jeg og ser smilende på Caleb. Han gir meg et morderisk blikk før han svarer.

"Jeg sa, at pappa fortalte at det ikke var igjen så mye mat her, så vi må på butikken." svarer han irritert.

"Flott! Vi går på butikken!" sier jeg og forsvinner raskt ut av rommet før Caleb dreper meg.

----------

Eeeenda et kapittel! Vet ikke helt hvor mange jeg har publisert i dag. Men det finner jeg sikkert ut en gang. Lål.