PRETEND, THE LAST CHANCE

Se etter etternavnet Gamino

Hvor er Jonathan egentlig?" spør jeg og ser meg kjapt rundt. Jeg har vært her i ti minutter nå, og jeg har ikke sett han.

"Han er på jobb." svarer Caleb og klør seg i de små skjeggstubbene han har ved kjeven.

"Men hva skal jeg gjøre da? Jeg kan ikke bare sitte her og vente på at Adam vil snakke med oss." sier jeg og drar inn tema igjen.

"Men, har dere fått noen beskjed fra han eller noe da? Annet enn at han ikke vil snakke med dere?" Caleb virker støttende nå. Han pleier å være mer sur og gretten, men nå virker det som han virkelig bryr seg.

"Ikke som jeg vet om. Det eneste dama sa var jo det med at han ikke ville ha besøk, og ikke at noen skulle betale han ut." svarer jeg.

Caleb blir sittende og tenke en stund. Blikket hans er seriøst.

"Du vet, pappa kunne fått deg til han så du fikk snakke med han." sier han etter en lang stund med stillhet. Jeg ser spørrende på han.

"Hvordan kan pappa få meg til han?" spør jeg og skjønner ikke helt.

"Pappa er ganske godt kjent med de som jobber på politistasjonen. Jeg tror at hvis han hadde snakket med dem, hadde du kommet deg inn." jeg ser på Caleb. Og jeg begynner å tenke på alt som kan gå galt.

"Caleb... tror du ikke pappa begynner å lure på hvem Adam er? Og tror du han er så gira på at jeg skal snakke med en som skal i fengsel?"

"Han har jo sagt at jeg ender opp i fengsel mange ganger." sier han bare for å lette på stemningen.

"Men det er jo ikke det samme. Dette her er alvorlig." svarer jeg.

"Okei, vent litt. Jeg vet om noe." sier han og ser på meg. Jeg ser forventningsfullt på han. Jeg blir fort utålmodig når vi er i denne tilstanden.

"Jeg blir med deg bort på politistasjonen i morgen, så skal jeg fikse det." sier han bestemt.

"Hvordan skal DU få meg inn dit?" spør jeg og mister troen på planen hans ganske fort.

"Bare vent du. Jeg har noe i bakhånd." sier han lurt.

"Caleb, har du planer om å gjøre noe kriminelt for å få meg inn?" spør jeg han oppgitt.

"Hæh nei. Ikke denne gangen. Jeg skal gjøre noe som er helt lovlig." svarer han og ser rart på meg.

Denne gangen... jeg ler.

"Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du skal klare å-"

"Hysj." avbryter han meg. Jeg ser surt på han.

"Men jeg vil jo bare vite hvordan-"

"Hysj." avbryter han igjen.

"Caleb!"

"Hysj."

Jeg gir opp. Jeg lener meg bare tilbake og ser oppgitt på han.

"Når skal du hjem egentlig?" spør han og ser på meg. Jeg ser surt på han.

"Faen så velkommen jeg føler meg her." svarer jeg.

"Nei men jeg mener det. Jonathan kommer snart og ja... du er irriterende i lengden." svarer han.

"Er jeg irriterende i lengden? Vet du hvor fælt det var å bo med deg?"

"Hvis det var så fælt, hvorfor kommer du hit til meg da?" spør han og får på seg et vinnende fjes.

Jeg kunne slått det fjeset.

"Bare møt meg utenfor politihuset i morgen tidlig." Jeg ser skeptisk på han.

"Hvor tidlig?"

"Ni." Svarer han kort.

"Caleb, jeg skal på skolen." Svarer jeg og ser på han.

"Hvis dette er viktig for deg, dropper du i morgen. Du møter meg der klokka ni." Han reiser seg og går inn på kjøkkenet.

"Greit, jeg møter deg der da." Svarer jeg bare til slutt.

"Jeg drar hjem." Sier jeg lavt og går bort til gangen.

"Husk klokka ni, presis!"

"Jada!" Svarer jeg irritert og går ut døra.

*

ONSDAG 09:10

Jeg står ute på parkeringen og venter på Caleb. Klokka ni presis var det jeg fikk høre. Nå er den ti over og Caleb har ikke dukket opp ennå.

Han har sikkert forsovet seg.

Jeg tar opp telefonen og ringer han. Legger telefonen inntil øret og venter i mange pip før han svarer.

"Hallo?" Stemmen hans er trøtt og gretten.

"Den er elleve over ni nå, mister jævla presis. Hvor er du?" Spør jeg utålmodig.

"Oj faen, det var det også ja. Glem det. Kommer nå!"

"Vent, har du ikke dratt enn-" han legger på følge går rekker å snakke ferdig. Dusten har faen ikke dratt seg opp av senga ennå. Jeg blir stående irritert og stirre på bygningen foran meg. Adam skal være her ennå. Men jeg er ganske usikker på denne planen til Caleb. Han har tydeligvis en måte å få meg til Adam på. Men hvis det går ut på å gjøre noe ulovlig, får han gjøre det selv.

09:45

"Der er du, mister jævla presis." Sier jeg surt når Caleb kommer gående mot meg med verdens styggeste morgensveis.

"Slapp av du'a. Jeg er her nå." Svarer han før vi begge beveger oss mot inngangen.

"Du var såååå klar på at jeg måtte møte deg her presis klokka ni. Og se her, du kommer kvart på ti i stedet." Sier jeg irritert før vi går inn.

"Seriøst, ro ned. Du trenger ikke skape en tredje verdenskrig ut av det assa. Det klarer presidenten av USA helt fint selv."

Jeg glipper en liten latter på det siste han sa. Kan ikke noe for det. Tonen han brukte gjorde det bare så morsomt.

Caleb går rett bort til damen som satt der i går også. Hun flytter blikket sitt på Caleb og skyver glassruten til siden så de kan høre hverandre snakke.

"Vi er her for å møte Adam Carson." Sier han selvsikkert og voksent. Uten at jeg tydeligvis har lagt merke til det, har han fikset litt på håret før han gikk inn.

Snakk om førsteinntrykk antar jeg.

"Adam Carson tar ikke imot gjester." Sier hun tvert. Caleb får på seg et smil. Et smil som bare han har glede av.

"Sjekk dataen din og se etter om du finner etternavnet Gamino noen steder." Sier han med smilet

----------

Caleb is on tha job.

Ooookei, My really really good friend har begynt å skrive på WP igjen, og hadde satt veldig stor pris på om dere bare kunne sjekke ut bøkene hennes! Amywriter is tha user. Hu har to råbra (og uferdige) bøker som kunne trengt noen flere reads:) "Neverland" og "Tell me again" har 38. og 90. Plass i Teenfiction. Hjælp hu høyere!🙌🏼
Og til info så ingen begynner med hate; mange MANGE som har spurt meg om jeg kan "reklamere" for bøkene sine nederst i kapitlene mine. Gjør ikke slikt. Bare på de jeg kjenner. (Mi amigas.) så da vet døkk det.

PRETEND HAR NÅDD 200K🙌🏼🙌🏼🙌🏼🙌🏼🙌🏼🙌🏼🙌🏼