Skarpe klør

1K 75 37
                                    

20:30

"Halla balla."

Jeg setter meg inn i bilen til Adam. Jeg ble ferdig med å jobbe, Jace står igjen og må ta resten. Ettersom jeg gjorde så mye annet i dag.

"Halla." svarer jeg bare og drar på meg beltet.

"Kjedet deg på jobb?" er det første han spør om mens han kjører av gårde.

"Jepp." svarer jeg bare uten å egentlig tenke over noe av arbeidsdagen.

"Og jeg er sulten." fortsetter jeg.

"Kendall Gamino er sulten..." sier han forvirret.

"Hvis du stopper på Royal Burger Castle er du veldig snill."

Jeg velger å ta idèen jeg fikk av Jackson og bruker den til noe fornuftig. Adam har godt av å spise usunn mat han også. Han kunne trengt et beskyttende fettlag utenpå den sixpacken for å holde ut i denne kulden som snøen tok med seg.

"Vet du hva? Jeg kunne ikke blitt mer glad for noe som hadde kommet ut av kjeften din akkurat nå. Jeg er skrubbsulten." sier han og smiler.

"Men så bra da." smiler jeg selv.

Han kjører av når vi kommer til Royal Burger Castle og stopper bilen på parkeringen der. Den ligger rett ved siden av en bensinstasjon. Vi går begge ut av bilen og fortsetter bort til sjappa. Heldigvis var det ikke noe snø på asfalten på parkeringen. Så jeg slapp billig unna kalde føtter.

Når vi kommer inn kjenner jeg varmen strømme på. Jeg hadde selvfølgelig på meg altfor lite klær i dag, fordi jeg ikke visste at det skulle snø, men i morgen blir det ullgenser!

"Hva er det du skal ha da?" spør Adam mens han ser opp på menyen. Det er nå jeg skal ta igjen for det han sa da vi var på La Baguette.

"Adam, de kaller stedet Royal Burger Castle. De har burgere her." sier jeg og smiler ertende.

"Tulling." sier han bare og dulter meg lekent i armen. Jeg ler bare og ser opp på menyen selv.

"Jeg vil ha den bacon og ostebrugeren." sier jeg bare og nikker mot en av tavlene.

"Sikkert med cola." sier han og ser på meg. Jeg nikker.

"Og du skal helt sikkert ha en dobbelt dobbelburger med dobbelt så mye burger i seg." sier jeg og ler mot han.

"Jeg er ikke så storspist." sier han bare.

Eh jo. Både du, og hele den jævla ulveflokken din er storspiste...

"Jo du er det. Du bare blir ikke feit." svarer jeg og ser på han.

"Nei. Hva så?" sier han og smiler mot meg. Jeg ser bare stygt på han.

*

"Åpner du korken?"

Adam gir meg brusflasken sin mens han holder burgeren i den ene hånden og styrer rattet med kneet.

Safe driver.

Jeg setter bare min egen brusflaske i en av koppholderne og skrur opp korken på flaska hans.

"Takker." sier han bare og lar meg holde korken til han har helt i seg litt brus.

Korken er tung. Bli ferdig snart.

Han rekker meg flasken igjen og gir tegn til at jeg skal skru på korken igjen. Jeg skrur den på og han plasserer flasken i den andre koppholderen.

"Du må ta buss til skola i morgen forresten." sier Adam mens han har mat i munnen. Jeg ser spørrende på han.

"Hvorfor det??" bryter jeg bare stille ut med mat i munnen selv.

"Fordi jeg ikke har noen gymtimer i morgen."

"Men da må jeg stå opp tidligere!" jeg føler jeg allerede protesterer. Noe jeg gjør. Han skal kjøre meg i morgen. Om jeg så må tvinge han.

"Oj oj oj. Sååå synd på deg." sier han og ser stakkarslig på meg.

"Adaaam. Jeg orker ikke å stå opp en halvtime tidligere. Jeg orker så vidt å stå opp til den tiden da du kjører." sier jeg og lener hodet bakover helt oppgitt.

"Du klarer en dag Kendall."

"Så du skal ha en gymtime på onsdag?"

"Ja. Jeg har førsteklassingene de to første. Så har jeg og Zander blitt innkalt på et møte etter det." svarer han og legger fra seg det tomme papiret fra maten.

Han har faen meg spist opp alt!!

Man skulle trodd kjeften hans var så stor at han bare trengte å ta en bit!

"Hva slags møte?" spør jeg bare og biter over en bit til.

"Aner ikke. Rektor og noen andre styrefolk skulle ta en prat med oss." svarer han bare og trekker litt på skuldrene.

"Hvorfor bare deg og Zander? Hvorfor ikke Nicky og Tarick?"

"Vet ikke jeg. Sikkert fordi Nicky er et helvete å ha med på møter, og da måtte sikkert Tarick holde han unna møtet." han trekker litt på smilebåndet. Det høres litt komisk ut. Og noe som faktisk kunne vært sannsynlig.

"Men samma det. De plukket sikkert bare ut to av oss. De sa ikke noe om hva det gjaldt. Men siden vi ikke har hatt noen halvtårsvurdering fra i fjor ennå, så regner jeg med det er det det er." svarer han bare. Han lener hodet tilbake. Det ser nesten ut som han skal sovne bak rattet.

Men da dør jeg, så ikke sov.

"Forresten så holdt du på å drepe Jackson i gymmen i dag." sier jeg og bretter ned litt av papiret rundt burgeren så jeg slipper å spise den.

Ugh, det er klint dressing over hele papiret.

Søl i bilen til Adam, så legger han deg midt i veien og kjører over deg.

Og så må du vaske bilen hans etterpå.

"Jeg vet det. Jeg klarte faen meg å bomme." svarer han surt og begynner nok en gang å bite på neglen sin.

Hva er det med både Adam og Caleb når det gjelder å bite negler når de kjører?? De gjør det hele tida!

"Heldigvis. Hvis ikke hadde han vært dø nå." svarer jeg og letter på brynene.

"Du sier det som om det er en dum ting." smiler han bare.

"Du er så fæl." sier jeg og ler mot han.

"Jeg er ikke fæl. Jeg er bare bedre enn han. I alt. Hele tiden." sier han og gjør sitt beste for å høres ut som en høy på pæra egoist.

"Er du bedre enn han på å bite negler også eller?" spør jeg og hinter mot det han driver med nå.

"For jeg tror du snart har dratt med hele rota nå." ler jeg og ser på neglene hans.

"Det er da bedre at de er sånn enn at de er skarpe som klør også da." svarer han bare og nikker ned mot hendene mine.

"Mine er da ikke skarpe. Jeg klipper dem konstant hele tiden." svarer jeg og ser ned på dem.

"De er lengre enn mine. Jeg blir jo helt flådd hver gang du tar på meg."

"Da skal jeg faen meg la de vokse enda lenger."

"Da dør jeg."

-------------

Fikk liksom aldri skrevet ferdig det kapittelet her. Lå på 500 ord lenge, så gadd jeg endelig å skrive det helt ned nå.

Q: Favorittkarakter i boka og hvorfor. + Karakteren du hater mest og hvorfor.

Jævlig fornøyd med forrige kapittels comments! Fortsett like that!

PRETEND, THE LAST CHANCEWhere stories live. Discover now