PRETEND, THE LAST CHANCE

Drakamp

Mens gutta setter opp teltet sitt har vi ingenting å gjøre. Mange er ferdige alt, lærerne har fått fyr i bålet og vi sliter med hvor vi skal gjøre av oss.

"Seriøst Kendall, hvis vi skal slippe å bli snødd ned i natt må du få den drittsekken ned i snøen." Carly ser på meg som en boss og peker på meg.

"Tror du en liten sau kan få en hel dinosaur ned i bakken du eller??" Spør jeg og ser fortapt på henne.

"Hvorfor akkurat sau?" Spør Emely og ser forvirret på meg.

"Det var bare et eksempel..."

"Men uansett, hvorfor-"

"Drit nå i den sauen!" Bryter Carly ut.

"Du må banke han bakfra. Skikkelig grisebank." Sier hun og slår knyttneven i håndflaten.

"Mener du ikke sauebank?" Ler Kim og dulter Carly i skulderen.

"Kim! Ikke riktig tid for spøker! Kendall må få kjæresten sin til å grine i snøen." Sier Carly og ser på henne.

"Løp mot han bakfra lydløst og spark han i baksiden av kneet. Da går han rett i bakken." Sier Quinn og ser på meg.

"Nei, da går han bare ned på kne." Svarer jeg henne.

"Og vi skal ikke ha noe frieri her. Vi skal se at Kendall banker gørra ut av han." Sier Carly som åpenbart har tatt over lederstillingen i dette teamet.

"Okei, så si hva som må gjøres da. Så skal du få prøve å få Zander ned i bakken etterpå." Sier jeg og ser på henne.

"Eller forresten, kan ikke du bare vise oss på Zander, hva jeg bør gjøre på Adam? Ettersom du vet nøyaktig hva som må gjøres." Smiler jeg mot henne utfordrende i minen.

"Kjære kjære Kendall. Du lærer ikke av å se på andre. Men av å gjøre ting selv." Sier hun og klapper meg på skulderen. Jeg ser bare rart på henne.

"Nei herregud! Se på Thunder!" Ler Rebecca og peker bak oss. Vi snur oss og ser at Thunder har bydd seg inn i en heftig drakamp med Nicky om noen teltstenger. Nicky sitter på den samme stubben og holder stengene med begge hender mens Thunder har dem som støpt jern mellom tennene.

"Er ikke Thunder glad i å gi fra seg ting?" Spør Emely mens vi ser på dem.

"Nei det er ikke det. Han liker bare ikke å tape." Svarer jeg og ler.

"Akkurat som eieren altså." Svarer Kim.

"Bortsett fra at Thunder faktisk vinner da." Smiler Carly mot meg. Jeg ser dumt på henne før vi flytter blikket mot Nicky og Thunder igjen. Thunder hopper til siden flere ganger. Frem og tilbake. Gjør alt for at Nicky skal slippe. Han grynter mens han drar stengene med tennene.

"Men faen, slipp da!" Roper Nicky høyt.

"Får du satt sammen de jævla stengene snart eller?" Spør Adam han utålmodig og ser oppgitt på Nicky.

"Få den jævla bikkja til å slippe selv da!" Roper Nicky uten å slippe taket. Vi vet alle at hvis han slipper, stikker Thunder av med dem. Plutselig slipper Thunder og Nicky faller rett bakover og av stubben. Hele plassen faller ut i latter. Thunder spurter en seiersrunde rundt oss alle samtidig. For han var det aldri poenget i å få de teltstengene. Men om å få den andre til å gå på tryne. Noe Thunder utførte med glans. Kunne han bare hjulpet meg med å få Adam i bakken. Det hadde vært noe.

"Vet du hva? Jeg tror ikke vi trenger de stengene. Teltet er ødelagt. Så vi må ta det andre." Sier Tarick og ser på Nicky.

"Du kødder nå??!!" Bryter Nicky ut og reiser seg brått opp. Det fyker snø fra klærne hans.

"Hadde jeg en brytekamp med en hund for ingenting??" Spør han og rister i stengene. Tarick ler bare og trekker på skuldrene.

"Pakk ned, vi tar lavvoen i stedet." Sier Tarick og drar opp enda et telt fra bagen.

Hvor mange hadde han plass til i den bagen??

De pakker ned igjen det ubrukelige teltet og setter opp lavvoen i en fei. Nicky stirrer stygt på Thunder innimellom mens Thunder møter blikket hans med et smil og en fornøyd mine.

"Sloss du mot en hund eller?" Spør jeg Nicky ertende når de er ferdige.

"Jeg banker deg." Sier han truende og peker på meg.

Mye peking her i dag.

"Tapte gjorde du også." Ler jeg.

"OKEI!! Da gjør vi det sånn her..." Sier han og reiser seg. Alle gutta ser på han, det samme med oss jentene.

"Får du Adam i bakken, får dere sove i teltet med oss. Får Adam deg i bakken ti ganger, må dere både sove ute, og dere må kaste dere utti sjøen." Sier han og peker bak seg på den iskalde sjøen bak seg. Det er like før det legger seg is på den. Men ikke ennå. Nå er det bare dødens kaldt.

"Lykke til, Gamino." Han ser på meg som om han allerede har vunnet.

"Okei, hvis du tror at Adam bare vil kaste meg i snøen så vi må bade, så tror du f-"

Plutselig blir jeg slengt rett ned i løssnøen og borte blir jeg. Jeg setter meg brått opp og e dekket av snø. Jeg drar snø av hodet og ser brått opp på Adam.

"Kødder du nå eller??" Spør jeg frustrert.

"Ikke bare må jeg prøve å få deg ned i bakken, men jeg må også passe meg for at du ikke hiver meg i bakken også!" Han gliser bare. Jeg reiser meg opp og ser stygt på han. Jeg børster av meg snøen og ser surt på Nicky etterpå.

«Jeg vet om noen som ikke får tilbake genseren sin når vi kommer hjem i hvert fall...» sier jeg surt til Adam og legger armene i kryss.

«Som om jeg hadde fått den tilbake uansett.» svarer han rett tilbake.

«Det kan da hende det.» svarer jeg bare.

«Nei det kan det ikke.» svarer han med en gang. De andre sier seg enige.

«Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan hun finner den hele tiden.» sier Zander og ser på meg.

«Adam er bare elendig til å gjemme den.» smiler jeg stolt.

Det tar ikke lang tid før han griper tak i meg og slenger meg rett ned i snøen igjen. Jeg slipper et lite stønn når ryggen min treffer og der blir jeg liggende fordi jeg ikke gidder å reise meg.

«Bare åtte igjen nå.» smiler Nicky vinnende mot meg.

———————-

Be proud of meg. Jeg gadd faktisk å skrive dette her på toget! Det er også derfor de replikk greiene ble litt annerledes på slutten der. Men det får dere leve med. Blir litt sånn i starten eller hele neste kapittel. Kommer an på hvor mye jeg rekker før jeg må hoppe av toget. (I fart) (lol kødda)