PRETEND, THE LAST CHANCE

End of bridge

KAPITTEL 200 AV BOK 3.

KAPITTEL 600 AV SERIEN PRETEND.

Da har tida kommet igjen, siste kapittel i boka. Og denne gangen, siste kapittel for hele brukeren. MEN selvfølgelig kommer jeg tilbake på backup brukeren (KHbackup). Når denne boka blir stemplet som fullført, kommer denne brukeren til å stå under navnet Backup og den andre vil stå under KarmaHater. Så vi bare bytter om, på en måte;)

Mange har spurt etter en bok 4 av denne serien. Kanskje jeg kan halvveis love det. Men mulig det kommer en liten bok i mellom først. Men skjønner det godt, jeg hadde egentlig bare planer om å lage to bøker, men kunne ikke helt legge fra meg Kendall og Adam ennå. Og det tror jeg ikke at jeg klarer nå heller. Så det er stor sannsynlighet for at det blir en bok 4.

Takk for stor støtte gjennom hele boka! Selv under hele denne perioden hvor bøkene mine ble rapportert og jeg ikke fikk plass på topplistene lenger. Forhåpentligvis får jeg plass der igjen på den andre brukeren.

MEN nå er det nok drittprat fra meg, enjoy lesing!!!

--------------

04:05

Kendall's POV

Regnet slår hardt i hodet på meg mens jeg går bortover gangstien. Det ligger en tett skog ved siden av meg, og på den andre siden ligger veien. Håret henger klissvått nedover ryggen og foran skuldrene på meg. Jeg blunker hundrevis av ganger for at regnet ikke skal komme innpå øynene på meg. Men lite hjelper det. Når det faller så mange dråper fra himmelen på en gang, er det nesten vanskelig å se hvor jeg er. Jeg er heldig hvis jeg ennå er innenfor landet.

Lol, that was a joke, but still...

En bil kjører bortover veien bak meg. Jeg fortsetter bare å gå, men begynner fort å stusse da bilen sakker ned farten ved meg. Jeg kjenner at hjertet slår litt for hardt. Jeg snur meg og ser på frontlysene som skinner gjennom regnet. Når lyset treffer meg virker det som sjåføren kjenner meg igjen og sakker farten enda mer. Jeg vurderer om jeg skal løpe for livet eller bli stående. Jeg har tross alt turt å stå ansikt til tryne med en drittsekk i dag. Hvorfor være redd denne gangen?

Men på en annen side, nå som fyren kommer ut med en hette over hodet og skummel som faen, kanskje det er best å løpe allikevel...

Jeg snur meg brått og skal til å løpe da fyren akkurat rekker å gripe hardt tak i overarmen på meg. Jeg rykker til hardt og slår noen få ganger før han åpner kjeften.

"Kendall stopp! Det er meg for faen!" jeg bråstopper og myser litt foran meg. Han drar av seg hetta. Det er Adam. Jeg sperrer opp øynene og blir stående der noen sekunder forvirret. Jeg har ikke sett han siden helgen.

"Men du skal jo liksom være et sted jeg ikke får vite noe om!" sier jeg surt og slår han i brystkassa.

"Det var en jævlig stor grunn til det også da. Sett deg inn i bilen. Jeg kjører deg hjem." sier han bare og slipper meg. Han går mot bilen sin og stopper opp. Han venter på at jeg skal komme.

"Ja kommer du eller skal du stå der og bli bløt?" spør han utålmodig.

"Hvor mye bløtere tror du jeg kan bli?" spør jeg surt og peker på meg selv. Det drypper fra kjeven min.

"Hva er det nå?" spør han oppgitt og legger hodet litt å skrå.

Pass deg nå, legger du hodet mer på skrå nå får du regn i øret.

"Hvor var du hen?" spør jeg og legger armene i kryss. Han himler med øyene.

"Kan vi ta det inni bilen?" spør han bare og nikker mot den dyre bilen sin. Jeg rister på hodet.