PRETEND, THE LAST CHANCE

Har du noen planer?

13:23

Vi sitter midt i historietimen. Jeg er passe stiv etter at Adam viste meg hvordan man faktisk skal strekke kroppen under gymmen. Så nå skjønner jeg hvorfor folk får vondt i kroppen av å trene.

Kendall har lært noe i dag også.

"Beklager at det tok sånn tid, men jeg ble endelig ferdig sent i går kveld." hører jeg bare læreren si. Jeg har sittet og tenkt meg bort en stund uten at det var meningen, så jeg skjønner ikke helt hva han snakker om. Jeg ser bare at han nå går runden rundt i klasserommet og deler ut noen ark. Jeg prøver å se litt kvikkere ut når han kommer til meg. Jeg får noen stiftede ark på pulten og ser på overskriften. Det er den historieprøva vi hadde for en stund siden.

Og på toppen står det en rød runding med en stor rød 6'er inni.

Jeg klarte å gjette meg til en 6'er på historieprøva. Og jeg klarer ikke å fatte det selv. Jeg blir bare sittende og se på tallet på toppen av arket. Det er helt utrolig. Jeg som ikke har giddet å fokusere på skolen på så lenge, har nå fått til det her. Og jeg hadde ikke øvd engang.

"Hva fikk du?" hører jeg Carly si til venstre for meg.

"Jeg fikk en 6'er." svarer jeg uten å engang tro det selv. Hun sperrer opp øynene.

"Seriøst? Så jævlig bra." svarer hun imponert.

Wow... Kendall har fått til noe bra.

"Hva fikk du?" spør jeg og ser på henne.

"En 4'er. Men det er bedre enn jeg trodde jeg skulle få. Så det går fint." svarer hun.

*

Etter siste time forlater alle klasserommet når det ringer ut. Jeg tar med meg boka - som faktisk var riktig denne gangen, med litt hjelp fra Rebecca. Jeg går bort til skapet mitt og åpner det opp og lar låsen henge mens jeg legger inn boka. Jeg får fortsatt ikke den 6'eren ut av hodet. Det er en latterlig stor forbedring i forhold til det jeg har fått til det siste året.

"Døh." noen prikker meg i siden. Jeg snur meg og møter blikket til Adam.

"Hei." svarer jeg bare og setter boka mellom de andre bøkene.

"Er den der din?" spør Adam og plukker opp prøva som lå i bunnen av skapet mitt.

"Ja, den er faktisk det." svarer jeg med den imponerte stemmen over meg selv.

"Dette er jo kjempebra." sier han og blar litt gjennom de stiftede arkene. Jeg nikker. Han gir meg prøven igjen.

"Hadde det ikke vært for at du kan komme opp i dette på eksamen kunne du rammet det inn." ler han smått.

"Sant." svarer jeg og legger prøven inn i skapet. Adam ser på klokka på håndleddet.

"Vi burde vel kanskje komme oss av gårde hvis du skal rekke jobb?" sier han og ser på at jeg lukker skapet.

"Ja, vi burde det." svarer jeg før vi begge forlater korridoren og setter kursen mot parkeringen.

Adam låser opp bilen med nøkkelen og frontlysene gir fra seg et blink. Adam setter seg inn først. Jeg åpner døra på min side og får plutselig øye på et kjent fjes lenger unna på parkeringsplassen. Jeg bråstopper og ser bare på Luke som står ved bilen sin og ser på meg. Han er blå ved det ene brynet og det ser så vidt ut som han har et gjengrodd kutt i underleppa.

"Kendall? Kommer du eller?" spør Adam fra inni bilen.

Luke står der bare og ser på meg mens han har hendene i lommene på jakka. Jeg merker at jeg blir stående ganske lenge.

"Kendall?"

Jeg rister kjapt på hodet og setter meg inn. Jeg lukker døra ganske kjapt som om bilen var en trygg sone.

"Hva var det du sto og glante sånn på?" spør Adam og starter bilen. Jeg blir sittende og tenke i noen sekunder uten å svare.

"Hvis jeg ikke ser syner, så står Luke på parkeringsplassen." svarer jeg og ser rett frem på bilen som står parkert foran Adam sin bil.

"Luke?" spør Adam og skjønner ikke helt. Jeg nikker.

"Den svarte bilen, ved siden av den gule varebilen." svarer jeg og nikker mot vinduet på Adam sin side. Han snur på hodet og ser ut.

"Det står ingen svart bil ved siden av den." svarer han og ser tilbake på meg.

"Da må han ha dratt." svarer jeg bare.

"For jeg nekter å si at jeg ser syner eller blir paranoid." sier jeg og møter blikket til Adam. Det blir stille i to sekunder. Jeg sitter her og prøver å få det til å gå opp for meg at jeg virkelig så han. For jeg begynner jo tross alt ikke å bli gal. Dit har jeg forhåpentligvis ikke kommet ennå.

"Jaja, samma det. Vi må få deg på jobb." Adam rygger ut fra parkeringsplassen han hadde parkert på og kjører ut på veien.

*

"Jace! Kan du lage til tre dagens?" roper Becka til Jace som står på kjøkkenet og mekker sammen de mer krevende rettene.

"Tre?" spør han for å få med seg det hun sa.

"Ja tre." svarer hun. Han gir henne en tommel opp og begynner. Det er et slags vindu mellom kjøkkenet og kafeen som vi bruker både til å kommunisere med hverandre, og til å sende maten gjennom.

"Åh det skal bli så digg med ferie." sier Becka mens hun legger rent bestikk på plassene sine.

"Ferie? Når skal du ha det?" spør jeg mens jeg bytter ut den tomme serviettholderen med en ny en.

"Alle har jo ferie neste uke." svarer hun og ser på meg. Jeg ser spørrende på henne.

"Å?" spør jeg bare.

"Det er jo ferie. I to uker."

"Wow, jeg har virkelig ikke fått med meg ting." svarer jeg. Hun ler litt.

"Men da kom det i hvert fall som en god overraskelse da." sier hun og smiler til meg. Jeg nikker.

"Hva skal du bruke ferien på?" spør jeg bare for å utvide tema.

"Jeg hadde tenkt til å besøke ei venninne. Hun bor tre timer unna. Så jeg skal være med henne hvert fall den første uka." svarer hun.

"Daså."

"Har du noen planer da? Selv om du ikke var klar over ferien." ler hun smått.

"Jeg vet ikke. Sikkert sitte hjemme og sutre over hvor kjedelig liv jeg har mens jeg ser på serier jeg har sett fra før." svarer jeg og ler litt selv.

"Sleng med litt iskrem så tror jeg ferien din blir komplett." svarer hun og gir meg et blunk.

"Kendall? Kendall." Isabelle, sjefen for Oldways kommer ut i kafeen og roper på meg. Jeg ser på henne.

"Telefonen din ringer i et sett på pauserommet. Jeg tenkte at det kanskje var noe viktig, så du får ta den." sier hun.

"Oja, vent da. Klarer du deg i fem minutter?" spør jeg Becka.

"Ja ja, bare gå og ta telefonen. Jeg klarer meg fint." svarer hun positivt. Jeg nikker takknemlig og går inn på pauserommet og plukker opp telefonen som ligger og ringer når jeg kommer dit. Jeg er helt alene her inne fordi Isabelle tenkte at det ville være en privat samtale.

Det er Caleb som ringer.

-------------

Tenkte jeg skulle gi opp stortingsvalget. Det gikk faen ikke min vei i år heller.