PRETEND, THE LAST CHANCE

Halvmåner i håndflatene

"Okei, jeg må ha en ting klart først..." Adam har ikke sagt så mye egentlig. Jeg er den store plapre ungen i rommet og jeg begynner selv å syns jeg er irriterende.

Life is not good.

"Og hva er det? Hvorfor jeg kom hit?" Spør han og ser på meg. Jeg flytter den hvite stolen og setter meg bak fram på den sånn som gutter gjør. Saken er at jeg er lat og ikke gidder å snu den.

"Hæ nei. Jeg vet allerede det. Tarick sa det. Jeg vil bare vite om den fyren du halvveis drepte var Luke." Svarer jeg og møter blikket hans. Med en gang jeg sier det navnet legger jeg plutselig merke til at han klemmer neglene sine i håndflaten sin. Jeg rykker kjapt litt til og kjenner en ekkel følelse komme opp i kroppen på meg.

"Adam?" Sier jeg forsiktig og bytter blikk mellom øynene hans og hendene hans.

"Du... Du blør på hendene..." Sier jeg og peker på hendene hans. Han klemte neglene så hardt i håndflatene at det har blitt små halvmåner i hånden hans som det nå renner blod ut ifra. Han tørker det bare vekk med hendene så det legger seg en rødfarge i begge håndflatene hans.

"Okei... Så det er han." Jeg konkluderer med meg selv. Det sa på en måte seg selv.

"Men du... De sa at du hadde fått en melding eller blitt ringt eller noe av han. Hva dreide det seg om?" Spør jeg etterpå. Jeg merker nå at jeg er litt redd for at han skal begynne å presse neglene i hendene igjen. Men heldigvis gjør han det ikke denne gangen.

"Han ringte..." Svarer han og klør seg smått på kjeven. Det havner så vist litt rødt på kjeven hans fra fingertuppene, men ikke mye. Det synes så vidt.

"Og hva sa han?" Spør jeg videre.

"Han begynte å snakke om deg..." Fortsetter han. Han tar en del pauser mellom setningene. Kanskje for å samle sammen det han skal si.

"Det kom en god del trusler også faktisk. Og ikke bare mot meg, deg også." Han setter seg lenger til rette så knærne går mer ut og han bare har skuldrene i veggen.

"Helt ærlig så husker jeg ikke så mye av det han sa lenger. Men han sa i hvert fall at en dag kom han til å få en slutt på meg. Og det er greit nok det, han er ikke den første jeg har hørt det fra. Det er mange folk i verden som hater meg."

Han smiler så vidt litt når han nevner det med at mange hater han.

Badboii faktor.

"Men det gikk mest på trusler?" Spør jeg og lener armene på toppen av stolryggen. Han nikker.

"Jeg bare sier det, lås alle dører og lukk alle vinduer om natten. Han sverget på livet at han skulle snike seg inn og pule deg."

"Æsj." Svarer jeg kort med en gang. Han nikker.

"Også snakket han selvfølgelig om at jeg bare er en trussel å være sammen med og alt det dritet der. Alt med at jeg ikke var noe bra for deg..." Han klør seg litt på skulderen. Nå kom det litt rødt der også. Ikke det at han bryr seg.

"Hva svarte du egentlig?" Han rister svakt på hodet.

"Jeg sa ingenting. Han ringte meg rundt ti på kvelden. Så jeg la på når han hadde snakket ferdig, så fant jeg adressen og dro bort dit midt på natta." Han svarer som om det var helt normalt. Tonefallet er det samme.

"Etter at du hadde hatt et utbrudd eller?" Spør jeg og ser at han også har noen grodde sår på knokene jeg tydeligvis ikke har lagt merke til før nå.

"Det kan godt hende." Svarer han bare og stryker fingeren over knokene. Vi blir sittende en kort stund uten å snakke. Jeg blir sittende å tenke litt mens han bare sitter der og venter på at jeg skal si noe. Så kommer jeg på at jeg bare fikk ti minutter av hun dama. Så jeg må få ut fingeren hvis jeg skal rekke å spørre om alt jeg lurer på.

"Hvorfor ville du ikke at noen skulle komme og besøke deg?" Spør jeg rett ut. Han møter blikket mitt igjen.

"Fordi... Jeg ville ikke at du skulle komme hit og bare være redd etter det der." Svarer han som en selvfølge.

"Og jeg visste jo at de kom til å ta fra meg telefonen her. Så da slapp jeg å få flere telefoner fra han. Og da slapp jeg å få sånne jævlige utbrudd igjen."

"Og det er derfor du heller ikke ville at noen skulle betale deg ut?" Spør jeg. Ting begynner å lyse opp i toppen på meg nå. Han nikker.

"Vet du hva som skjedde med han etter at du dro da?" Spør jeg han lett.

"Det siste jeg fikk høre var at han lå på sykehuset og de slet med å få to glassbiter ut av halsen på han." Svarer han og plukker opp igjen tennisballen han holdt i da jeg kom inn. Jeg sperrer opp øynene.

"Du stakk han i halsen med glasskår??" Spør jeg overrasket og nesten bekymret.

Heller ganske redd og overrasket.

"Jeg sa jo at jeg ikke ville at du skulle komme. For alt jeg vet kunne du ha blitt livredd og vips så har du dratt fra meg." Han gjør en liten bevegelse med hånden. Som om han skulle viftet meg bort eller noe.

"Så det er bedre at du dro fra meg og bosatte deg i fengsel?" Spør jeg rett etter.

"Jeg er ikke i fengsel ennå."

"Men du er her, i et rom som lukter svette og tørt blod." Svarer jeg og ser meg kjapt rundt.

"Vær så snill å si at vi kan betale deg ut. Jeg orker ikke at du skal sitte her og etter hvert bli flyttet til fengsel." Jeg ser på klokka på telefonen. Jeg har igjen to minutter.

"Jeg vet ikke Kendall..." Sier han og puster oppgitt ut.

"Du skal komme ut igjen. For jeg nekter å la deg sitte her og kjede deg ihjel resten av livet." Sier jeg bestemt.

Vær sta, sa Caleb.

Du er flink til å være sta, sa Caleb.

"Kendall..."

"Nei. Du tar deg en prat med den politidama sånn at vi kan betale deg ut. Du blir ikke sittende her. Da er det ikke noe gøy at stunder bæsjer i hagen din lenger." Jeg reiser meg opp. Han slipper en kort liten latter. Smilebåndet kommer på.

"Du er jævlig irriterende." Kommer det fra han. Han ser opp på meg.

"Vet du hva, jeg har igjen et minutt og tjue sekunder her. Men, jeg har tenkt til å gå nå. Fordi neste gang jeg ser deg, skal du være hjemme. Og ikke i et illeluktende rom som bare er kjedelig. Mann deg opp." Jeg går bort til døra.

Jeg åpner den og snur meg rundt en siste gang.

"Det er best du snakker med de politifolka om at vi får betale deg ut ass." Sier jeg og peker bestemt på han.

"Jeg skal tenke på det." Svarer han og ser ned på tennisballen han holder i igjen.

"Tenk jævlig hardt." Jeg lukker døra bak meg.

--------------

Wow, jeg bruker faktisk helga på å skrive nå. Jeg har virkelig ikke stort å drive med. :(