PRETEND, THE LAST CHANCE

Drittarbeid

Kendall's POV

"Helvete, de har låst døra!" jeg tror vi begge våkner ganske brått når vi hører Caleb rope på andre siden av døra og røsker i dørhåndtaket. Jeg ser trøtt på Adam.

"Drit i det." han legger seg ned igjen og drar meg med seg.

"Hvor mye er klokka?" spør jeg og ser på han igjen. Lyset utenfor vinduet går rett gjennom gardinene så det blir lyst i rommet. Han drar armen opp dra dyna og sjekker den digitale klokka han har på håndleddet.

"halv tolv." svarer han trøtt og slipper armen daft ned på meg.

"Men jeg er jo mye trøttere enn jeg pleier på den tiden av døgnet." svarer jeg og ruller meg over på magen.

"Det er fordi ingen har dratt deg ut av senga ennå." svarer han og smiler.

"Du skal faen ikke gjøre det i dag." svarer jeg og slår han daft i kinnet. Han holder på det varme smilet. Til og med så tidlig på morgenen.

Tidlig på morgenen ble feil. Men det er tidlig for meg.

"Tenk om jeg vil det da."

"Det vil du ikke." han ler bare smått. Jeg åpner øynene og ser på han igjen. Når han bare ligger der og smiler til meg føler jeg at jeg bare må gjøre noe. Jeg ruller meg over på siden igjen så jeg ligger med fjeset mot han og drar armene mine over skuldrene på han og knyter dem fast der. Det blir selvfølgelig ekstra digg når han legger de større armene sine rundt meg igjen. Og gode frysninger krøller seg gjennom kroppen og kiler.

Også bruker han hodet mitt som pute, så jeg blir litt gjemt bort når han legger dyna over resten av kroppen min.

"Skal dere steke noe bacon til frokost i dag?" spør han lavt og hakkete.

"Jeg håper da det." svarer jeg og merker først nå at stemmen min knakk til en lysere tone.

"Da blir det ikke mye på dere." jeg kan kjenne at han smiler.

"Da må vi bare ta før dere rekker å ta alt." svarer jeg og trekker pusten godt inn. Ikke for å få luft, men fordi han lukter veldig godt.

Han drar neglene sine lett nedover hele ryggen min og vipps så står alle hårene til værs og frysningen kaster seg på meg.

"Å, det var godt." ler jeg inn i halsgropen hans. Jeg ligger bare og krøller håret han har på toppen av hodet rundt fingeren min.

"Adam!! Stå opp, jævla ku!" hører vi før det banker hardt på døra. jeg kjenner at han bare klemmer armene hardere rundt meg når folk begynner å bråke.

"Det er frokost!!" også banker det på døra igjen.

"Ro ned da!! Herregud." roper Adam tilbake.

"Ikke rop meg rett i øret!" jeg klasker han på kinnet og legger hånda mi tilbake bak hodet hans.

"Sorry da." svarer han med en ertende stemme.

"Men vi må opp." sier han like etterpå.

"Nei, ikke nå." svarer jeg tvert.

"Jo, nå."

"Døh, ikke ødelegg enda en morgen. Du får ikke meg ut av senga nå." svarer jeg trøtt.

"Ligger du så godt nå?" spør han og smiler inn i øret mitt. Jeg nikker.

Etter noen sekunder uten at noen sier noe er jeg kjapt ute av stillingen.

"Æsj døh!!" jeg setter meg kjapt opp.

"Du sleika meg i øret!" jeg slår etter han.

"Nå er du oppe. Kom'a." smiler han og går ut av senga. Han drar kjapt på seg klærne fra i går og går bort for å låse opp døra.