PRETEND, THE LAST CHANCE

Komme på middag

10:50

"Faen da..." mumler jeg mens jeg roter rundt i kofferten min. Jeg er alene på rommet og leter etter en forbanna sokk som jeg bare finner en av. Alle klærne mine ligger strødd rundt kofferten. Jeg kaster de frem og tilbake for å se om sokken ligger innimellom noen av de andre klærne, men jeg lykkes ikke.

"Kendall?" jeg ser opp. Caleb står i døra og ser rart på meg mens han holder telefonen mot øret.

"Hva?" spør jeg og ser på han mens jeg holder i en haug med klær.

"Hva driver du med?" spør han rart.

"Leter etter en svart sokk." svarer jeg bare.

"Den der?" spør han og nikker mot noe bak meg. Jeg snur meg og ser på sokken som ligger pent på kanten av senga.

Jeg ser tilbake på Caleb med et dumt blikk.

"Ja... den ja." jeg slenger alt i kofferten igjen.

"Hvem er i telefonen?" spør jeg ettersom han har den liggende mot øret.

"Mamma, hun skal snakke med deg." svarer han og ser på meg.

"Hvorfor ringer mamma?"

"Gidder du å ta telefonen så jeg slipper å forklare?" spør han og ser oppgitt på meg. Jeg sukker og strekker ut armen. Han gir meg telefonen sin før han går ut av rommet.

"Hallo?" sier jeg inn i telefonen og setter meg på senga. Jeg plukker opp sokken og prøver å dra den på foten med bare en hånd. Bortsett fra at jeg er elendig på det, så den blir sittende på skrått og ubehagelig.

"Kendall!" svarer mamma med en stemme som er så blid som en sol.

"Hei mamma, hvordan går det i det nye huset?" spør jeg og prøver å dra sokken på riktig.

"Det går så fint så. Det var det jeg ringte for å snakke om. Er du og Caleb hjemme en gang i ferien?" spør hun.

"Uuuhm, akkurat nå er vi i Los Angeles, men vi drar tilbake enten i morgen eller dagen etter det. Hvordan det? Vil du ha besøk?" spør jeg henne.

"Ja, det var jo det jeg tenkte på. Dere har ennå ikke fått møtt Morgan og guttene ordentlig. Bare hilst så vidt det er liksom. Så det hadde jo vært koselig med en middagen eller noe. Hvis dere har lyst til det." jeg føler at hun smiler mot telefonen.

Husker dere jeg sa at mamma hadde skaffet seg en ny dude som heter Morgan? Vel, det har hun, og han har to tvillinggutter på rundt seks eller sju år. Husker ikke helt.

"Sa du det til Caleb også?" spør jeg henne.

Yes! Fikk endelig på meg sokken riktig!

"Jeg fortalte han det ja." svarer mamma likegyldig.

"Og hva svarte han deg?"

"Han tok det greit han. Null stress. Han sa dere hadde noen få dager igjen av ferien etter dere kommer tilbake."

"Stemmer det. Greit, men vi kommer en tur vi." svarer jeg bare og reiser meg opp. Jeg bruker foten til å skyve kofferten helt inntil veggen så den ikke skal bli snublet i før jeg avslutter samtalen med mamma.

Jeg tar telefonen fra øret og skal til å skru den av da det kommer inn en melding. Jeg kan ikke la være å se den, jeg er for nysgjerrig.

Mest fordi det er gøy å snoke i meldingene til Caleb.

Det står at det er en melding fra ei som heter Alison.

*Så du drar hjem i morgen?* står det. Jeg blar litt lenger opp i samtalen. De har tydeligvis snakket mye sammen. Jeg tar opp min egen telefon for å søke opp nummeret hennes så jeg kan finne hele navnet hennes. Til slutt finner jeg ut at hun heter Alison Dove. Jeg ser tilbake på telefonen til Caleb og legger min fra meg. Det ser ut som de har snakket mye mer enn det Caleb vanligvis pleier å gjøre med jenter.