"Etter alt Vanessa holdt på med ble jo Nicky bare mer og mer deppa." Fortsetter Adam mens jeg drar dyna litt mer over meg.
"Men du, vent litt. Jeg lurer på en ting." Avbryter jeg han.
"Hvordan klarte Vanessa å endre meningen til Nicky når han prøvde å slå opp?" Spør jeg og møter blikket til Adam.
"Hun sa så ofte at hvis han ikke hadde henne, hadde han ingen. Og at det ikke var noen andre som satte pris på han og alt det der. Det var som om hun mente at han ikke var verdt en dritt hvis han ikke var sammen med henne."
"Hva faen? Hun drev å sa at han ikke var verdt noe hvis de ikke var sammen??" Gjentar jeg han. Han nikker bare.
Nå får jeg jo vondt i hjerterota.
"Men så har det seg sånn at når det begynte å nærme seg et år med forhold, var Nicky på sitt dypeste. Han tenkte sikkert ikke helt klart, for han hadde fått så mange vrange tanker fra Vanessa. For når folk sier noe om deg så ofte, begynner du selv å tro på det."
"Men hvor var liksom dere under hele denne greia? Hvordan var dere til hjelp liksom?" Spør jeg og legger hodet mitt tilbake på brystkassa hans.
"Vi kunne egentlig ikke gjøre annet enn å snakke med han når vi var med han uten Vanessa." Svarer han og sukker.
"Så begynte jo det verste. De hadde vært sammen i ti måneder. Og da begynte Nicky med greier han ikke burde blandet seg bort i." Adam har en dyp tone.
"Vent, mener du som... Dop?" Jeg snur meg og ser på han. Jeg legger meg bare på magen ved siden av han og lener meg på albuene. Adam nikker.
Wow, dette ble trist.
"Vanessa fant det ut etter to måneder. Og hun sa at hun ikke kunne være sammen med en som bare syntes synd på seg selv. Så hun gjorde det slutt. Og dessverre avsluttet hun forholdet med å tråkke han ned igjen." Adam sukker igjen og ser på meg.
"Hva sa hun?" Spør jeg og kan kjenne pelsen til Thunder under foten min.
"Hun begynte med at han kom til å bli et eneste stort null. Han kom til å bli fortapt. Og det at han begynte å bruke stoff var bare et idiotisk valg og at han ikke hadde noen god grunn til det."
"I tillegg hadde hun fortalt foreldrene hans at han hadde begynt med dop, så de ble dritskuffa. Og de ba han flytte ut."
"Kødder du??" Reagerer jeg og ser brått på han med litt irriterte øyne. Han rister på hodet.
"Så Nicky bor for seg selv nå?" Adam nikker.
"Og det er det vi syntes var litt skummelt i starten. Vi ante ikke hva han kunne finne på å gjøre når han var alene. Så vi var ofte hos han for å holde han på jorda, hvis du skjønner."
"Når du sier vi..."
"Resten av gutta." Svarer han med en gang.
"Oja, hele ulvealliansen ja. Skjønner." Svarer jeg.
Det blir en liten pause fra snakkingen. Jeg prøver å trekke inn alt jeg har fått høre, og husker faktisk absolutt alt han har sagt.
"Men... Nicky holder vel ikke på med det ennå?" Spør jeg forsiktig.
"Vi fikk han til å stoppe. Så det går bra nå. Vi passet bare på at han ofte hadde noe bra å gjøre. Vi dro ofte ut på fester bare for at han skulle få noe annet å tenke på. Og det var slik han ble verdens råeste drittunge på fest." Svarer han.
Der kom endelig den forklaringen også!
*
LØRDAG 13:40
Jeg går bortover de brede korridorene på Morin senteret. Thunder trenger mer mat, som betyr at jeg må bære en tung pose med hundemat helt bort til bilen på parkeringen, og deretter få en skikkelig krokete rygg.
Som en gammel dame.
Jeg får øye på dyrebutikken i enden av gangen og går bare mot den. Det er flere butikker på sidene som jeg går forbi. Matbutikk, skobutikk, klesbutikk... Alt mulig.
Og brått kommer Nicky gående ut fra matbutikken. Jeg stopper opp og han får ganske kjapt øye på meg.
"Jasså, ingen ville være med deg på shopping i dag assa?" Spør han og stopper opp foran meg. Jeg ser stygt på han.
"Jeg trenger da ingen til å være med å kjøpe hundefôr." Svarer jeg.
"Men du trenger noen til å være med å handle mat." Svarer han og gliser litt av meg.
"Har Adam fortalt deg det?" spør jeg og legger armene i kryss.
"Eh ja?"
"Da lyver han." svarer jeg bare og går videre mot dyrebutikken. Nicky tar følge, sikkert fordi han også hater å være på senteret alene.
"Så, jeg ser du dro hit alene også. Ingen ville visst være med deg heller." sier jeg og merker at beina mine nesten går i takt med Nicky's.
"Jeg er her med mamma." svarer han med et dølt fjes. Jeg slipper et lite glis.
"Men mammaen din?" gjentar jeg han med gliset ennå på lur. Han nikker.
"Men hun måtte innom for å kjøpe noe undertøy, og det er noe jeg mer enn gjerne står over." sier han bestemt.
"Så du har fortsatt god kontakt med dem etter det Vanessa fortalte dem?" spør jeg. Jeg er dum som ikke tenker over hva jeg sa før jeg sa det. Så nå håper jeg bare på at Nicky ikke blir såret.
"Så Adam har fortalt det." sier han med en tone som sier at han var forberedt på det. Jeg nikker.
"Men jeg lover, jeg sa til Adam at han ikke måtte si det med mindre du hadde sagt det var greit." forsikrer jeg han.
"Det går greit, du måtte finne det ut uansett. Vi trenger hjelpen din hvis vi skal finne ut hva den kjerringa holder på med." svarer han og drar den tynne svarte lua han har på hodet litt lenger bak så litt av det blonde håret hans syns foran.
"Bra. I et lite sekund der trodde jeg du hadde nektet Adam å fortelle meg det." sier jeg lettet. Han smiler litt og rister på hodet.
"Alt er bra, Kendall. Hvis Adam ikke hadde fortalt det, ville jeg gjort det selv, så det er ingenting å tenke på." svarer han.
Vi kommer oss inn til dyrebutikken og jeg går rett bort til hyllene med hundefôr. Nicky kommer bare etter. Jeg stopper opp og holder øynene på den Thunder skal ha. Det morsomme er at de kaller den typen for Ekstra Thunder Crisps. Så det passer så sykt bra. Det er dritkult.
"Du har ikke lyst til å bære en tung sekk med hundemat herfra og til bilen min?" spør jeg Nicky og flytter blikket mot han.
"Har jeg noe valg?" spør han og ser ned på den digre posen med hundemat.
"Egentlig ikke." svarer jeg bare og smiler. Han bøyer seg bare ned og plukker den opp lett som bare det. I motsetning til meg, som sleper den hele veien.
----------
Tror nok kapitlene kommer litt i hytt å pine omtrent alle tider i døgnet nå videre. Kommer helt an på når jeg liksom får skrevet. Siden det hender seg jeg må skrive litt og litt her og der. Men dere får i hvert fall noen kapitler da! :)
Boka ligger faan meg ennå på #1 og det er jo litt cuult egentlig:)) Også tror jeg boka har nådd 15k ett eller anna.
Det er blaaa:)
ESTÁS LEYENDO
PRETEND, THE LAST CHANCE
Novela JuvenilNB: Dette er bok 3 av serien PRETEND, så hadde lest de to første først for å i det hele tatt skjønne noe:) Alt begynner igjen etter nyttår. Kontakten mellom Kendall og Adam har ikke gitt lyd fra seg siden den siste krangelen. Kendall, som fortsatt g...
