PRETEND, THE LAST CHANCE

Tilbringe fremtiden

"Og hvorfor ber du meg se etter Mr. Gamino?" Spør damen Caleb og ser på han. Caleb tar opp lommeboka og slenger førerkortet sitt på bordet. Damen plukker det opp og ser på det.

"Du er sønn av han?" Spør hun og ser på Caleb. Ham nikker.

"Og denne jenta skulle gjerne tatt en kjapp prat med Adam Carson. Hvor mange ganger må jeg spørre?" Spør Caleb utålmodig.

"Hør her. Bare fordi du er sønnen til Mr. Gamino betyr ikke det at vi kan slippe inn kjæresten din." Svarer hun.

"Wow, wow, wow. Stopp der dame. Jeg lar ikke deg tro at han her er typen min ass. Der går grensa." Sier jeg og stiller meg ved siden av han. Hun ser på meg som om jeg burde passe munnen min.

"Bare vis henne førerkortet ditt." Sier Caleb og ser på meg. Jeg sukker og plukker det opp fra lommeboken min. Jeg legger det på bordet mellom oss og damen. Hun plukker det opp og studerer det. Jeg hater at folk skal se på det, jeg ser så stygg ut på det.

"Så Mr. Gamino har en datter også?" Sier hun og ser på meg.

"Det har han hatt i over atten år nå faktisk." Svarer jeg utålmodig. Hun gir meg det blikket igjen før jeg får tilbake kortet mitt. Jeg legger det i lommeboken og plasserer den i lomma på jakka mi.

"Okei, vent her i fem minutter så skal jeg følge deg til han." Hun får endelig et lite smil. Jeg takker henne før vi går bort og setter oss i en av sofaene man kan vente i. Vi setter oss begge ned og venter selv om det bare er jeg som skal inn.

"Hvordan er det mulig at vi får komme inn bare fordi vi er ungene til pappa??" Spør jeg forvirret og ser på Caleb.

"Det er ikke så viktig. Bare vær glad jeg fikk deg inn du." Svarer han o tar opp telefonen.

"Men jeg vil vite hvordan det kan få oss inn her."

"Faen så utakknemlig du er ass." Sier han og går inn på Facebook.

"Jeg er ikke det! Jeg vil bare vite-"

"Hysj du." Sier han avbrytende.

"Caleb-"

"Hysj sa jeg." Avbryter han igjen.

"Men jeg vil jo bare-"

"Sør du mer nå, tar jeg besøket selv. Så får du ikke møtt han." Sier han på kødd og ser på meg. Jeg ser dumt på han.

"Og der kommer hun dama også." Sier han og nikker mot dama som kommer gående mot oss.

"Bare husk å være jævlig sta hvis Adam blir oppgitt. Det funker fett. Du er sta fra før." Sier han til meg.

Jeg ser spørrende på han.

"Hvorfor skal jeg-"

"Kommer du?" Jeg blir avbrutt av damen som står og venter på meg. Jeg nikker og reiser meg fra sofaen.

"Jeg må komme meg på jobb. Så jeg drar nå." Jeg ser på Caleb og nikker.

"Greit." Svarer jeg kort før han forsvinner ut utgangsdøren og jeg følger etter damen innover i bygget.

Det er nervepirrende å gå her. Det føles ikke så bra selv om jeg vet at jeg bare skal møte Adam. Jeg har ikke fortalt noen av de andre at jeg skal møte han, for da vil de bare komme og spørre i vei til jeg blir gal.

"Inn der." Damen stoppet så plutselig at jeg holdt på å gå på henne. Jeg klarte akkurat å stoppe før jeg kom borti henne.

"Ti minutter. Så kommer jeg og henter deg." Sier hun bestemt. Jeg gir henne et nikk.

"Takk." Svarer jeg kort. Hun gir meg et smil.

"Og forresten, beklager for hele den kjæreste-greia. Regner med at det er denne fyren du er sammen med." Sier hun med en liten latter.

"Ja... Ja det han." Svarer jeg og putter hendene nervøst i lommene på jakka.

"Kom deg inn nå." Smiler hun før hun går. Jeg nikker. N går sin vei og jeg blir stående igjen foran en dør. Det overrasker meg at han ikke sitter bak en låst dør. Men ettersom han tydeligvis ikke ville ut, er de vel tryggere på han eller no.

Eller... Jeg aner ikke jeg. Dette er nytt for meg.

Jeg legger hånden på dørhåndtaket og lukker forsiktig opp.

"Jeg sa jo at jeg ikke var sulten!" Er det første jeg får høre fra den irriterte stemmen til Adam. Jeg lukker opp døra helt og ser rart på han. Han snur seg der han sitter på en seng med en tennisball i hånden. Han får et ganske spørrende og overrasket blikk når han ser meg.

"Jeg skulle ikke gi deg noe mat!" Svarer jeg bare og lukker døra bak meg.

"Kendall..." Han reiser seg opp. Jeg går rett bort til han og blir møtt av de store armene hans inn i en god og varm klem.

Selv om han luktet litt ekkel akkurat nå...

"Hva er det du gjør her??" Spør han så fort jeg har trukket meg ut av klemmen.

"Å nei, du vet... Er bare på en liten tur. Det er jo ikke sånn at jeg droppet skolen i dag fordi du var her. Hva får deg til å tro det?" Spør jeg med en bekymret mine.

"Men jeg regner med at det ikke var verdt det, ettersom du ikke ville ha besøk av noen..." Fortsetter jeg. Han setter seg oppgitt ned på sengen igjen. I rommet han er i er det en enkelt seng, et lite hvitt bord og en hvit stol. Resten er hvite og beige vegger og tak. Han har bare på seg en joggebukse og en slitt grå t-skjorte.

"Du vil ikke ha besøk av noen du... Og ikke vil du vekk herfra heller." Jeg trekker pusten litt. Han ser akkurat ut som før, bare at håret er litt mer rotete enn vanlig.

"Men hadde jeg visst at det var her du ville tilbringe fremtiden, hadde jeg jo sendt deg rett til politiet etter vi brøt oss inn på skolen... To ganger..." Han sukker. Tydeligvis oppgitt.

"Hva faen er det du driver med Adam?"

-----------

Don't forget to ⚠️VOTE & COMMENT⚠️

Og ja, nå kom det enda et kapittel i helga. Bruker faktisk helga mi på det igjen. It's the W O W faktor, i know. Fantastiq👐🏼

Har dere sjekket ut bøkene til Amywriter ennå? Ikke? Huff assa, det må gjøres. Klikk on her name 👈🏼 then you trykker on one of her bøker. And then you start lesing.