PRETEND, THE LAST CHANCE

Dritvondt i hele kroppen

ONSDAG 12:40

Jeg går opp trappa mi hjemme og låser opp døra. Adam sa at Kim hadde vært innom og ordnet med Thunder mens jeg har ligget med hodepine på sykehuset.

Adam gikk aldri ut den døra fra rommet jeg var i, han tenkte seg om, snudde seg og så på meg. Så kom han bort, ba meg sette meg til siden, før han satte seg ned selv og la armen rundt meg. Han sa at jeg var viktigere enn at han fikk hevn over en fyr han hater. Selv om jeg vet at det kan være vanskelig til tider. Alle får en hevnlyst en eller annen gang. Noen verre enn andre. Men det kommer helt an på hva den personen du vil hevne deg på har gjort. I Adam's tilfelle har han mange grunner. Luke, og Darran for så vidt, har gjort han fly forbanna flere ganger. Jeg skjønner godt at han blir sint. Jeg har fått sparket dem begge i ballene, så jeg er for så vidt fornøyd. Men jeg vet at så lenge de begge puster, er jeg utsatt.

"Der kommer hårballen din også." sier Adam og nikker mot Thunder som kommer i en fei med en gang jeg har gått over dørstokken. Han hopper opp på to bein og blir bare forferdelig hyper. Jeg strekker ut den ene hånden og setter meg ned på huk. Kysser han lett på toppen av hodet og smiler.

"Ser du. Jeg sa han er litt glad i meg." sier jeg til Adam og ser på han mens jeg stryker Thunder over hodet.

"Han syns bare synd på deg. Det er alt." svarer han og lukker døra.

"Haha så morsom du er. Jeg dør." svarer jeg og ser sarkastisk på han.

"Nei, ikke gjør det. Du har nettopp holdt på å gjøre det." svarer han og ser på meg.

"Sorry. Feil tidspunkt å si det på." svarer jeg han og løfter hendene som at jeg overgir meg. Han gir meg et nikk. Han går bare inn på kjøkkenet. Jeg reiser meg opp og går inn dit etter han. Thunder går bare i hælen på meg hele tiden. Han har blitt skikkelig klengete på kort tid. Noe som både er søtt og irriterende på samme tid.

"Går det bra egentlig?" spør han og lener seg mot benken og ser på meg. Jeg kjenner at Thunder går mellom beina på meg hele tiden og forventer at jeg skal sette meg ned på huk for å gi all oppmerksomheten til han.

"Det går helt greit. Jeg begynner bare å bli litt lei av bilulykker..." svarer jeg og setter meg ned på huk for Thunder sin skyld. Han blir med ett glad og lar halen fly rundt som om den hadde hatt et sukkersjokk.

"Vondt i armen eller?" Adam ser på meg mens jeg stryker og klapper på hunden.

"Jeg kjenner jo at den har vært litt utsatt. Men det er overkommelig." jeg er opp på Adam. Han gnir seg litt i pannen og sukker lett.

"Hva er det du driver å tenker på?" spør jeg bekymret og ser på han.

"Ingenting?" svarer han bare spørrende.

"Adam, jeg ser at det er noe. Du pleier å ha hendene dine over alt når du tenker på noe." svarer jeg og hinter mot det han driver med. Akkurat nå driver han og tar seg i håret. Han vet ikke hvor han skal gjøre av hendene. Så han tenker på noe.

"Jeg tenker bare på hvor mye av det her du hadde sluppet om Luke ikke var her." sukker han og lar hendene slenge nedover sidene hans.

"Du skal fortsatt ikke gjøre han noe. Da er det du som får igjen for det. Og det er ikke rettferdig det heller." svarer jeg han.

"Men er det bedre at han bare fortsetter å ødelegge alt for deg da??" spør han litt mer høylytt.

"Jeg sier bare at det går mye mer utover deg enn det burde hvis du gjør noe. Du vet jo hvordan det gikk sist." svarer jeg. Jeg vet jeg har rett nå. Det kan ingen ta fra meg. Så det er bare å stå på sitt for å si det sånn.

"Men er ikke det liksom mitt valg da?" spør han litt mer irritert i stemmen. Jeg biter meg smått i underleppa.

"Greit, du velger selv. Men du vet hva jeg synes om det. Så velger du å sende deg selv i fengsel igjen, så kom igjen. Bare gjør det. Men ikke forvent at jeg kommer på besøk igjen da." han sukker. Blir oppgitt over at jeg er så sta.

"Adam... hvis du faktisk tar livet av Luke, så begynner du å minne om faren din. Og jeg er ikke helt sikker på om du er klar over det selv." nå ser han på meg. Han ser ut som han tenker hardt nå. Som om det flyr flere tusen tanker i hodet på han på få sekunder.

"Er du ferdig nå?" spør han bare og sukker. Jeg nikker.

"Ja. Jeg er ferdig." svarer jeg bare kort.

"Takk..." svarer han bare lettet over at jeg ikke skal snakke noe mer om det.

"Vel, jeg skal i hvert fall gå og legge meg." sier jeg og slenger armene ut til siden.

Noe som var dumt av meg da den venstre hånden min traff siden min igjen. For det gjorde jææævlig vondt...

"Kendall, klokka er liksom bare ett på dagen." sier han og ser dumt på meg.

"Jeg vet det. Men hvis jeg skal gidde å gå på skolen i morgen, er jeg nødt til å sove nå." smiler jeg til han.

"Lat..." sier han bare lavt så jeg ikke skal høre det.

"Idiot..." sier jeg like lavt.

"Hva var det du kalte meg nå?" han ser plutselig på meg som om han skal slenge meg i bakken om to sekunder.

"Ingenting." lyver jeg bare.

"Oja, så jeg er ingenting også nå?" spør han og går noen yppende steg fremover mot meg. Jeg trekker like mange steg bakover som han tar fremover og gjør meg klar til å løpe selv om hele kroppen ennå er litt øm.

"Neida. Du er mange ting du!" svarer jeg bare.

"Som hva da?" spør han og legger armene i kryss.

"Blant annet en idiot." ler jeg. Jeg krymper meg litt sammen. Jeg tror han legger meg i bakken hvis jeg fortsetter å være så yppete. Så rip meg.

"Hvor vondt har du i kroppen akkurat nå?" spør han og nikker mot meg. Jeg ser nedover kroppen min av en eller annen grunn. Som om jeg skulle klart å se hvor vondt jeg har.

"Hvorfor spør du om det?" ler jeg usikkert.

"Fordi jeg må vite hvor mye jeg kan banke deg." han letter på brynene.

"Jeg har dritvondt. Over alt liksom. Til og med i tunga. Jeg tror jeg bare må legge meg nå. Hele kroppen er i store smerter." svarer jeg på kødd. Han holder brynene oppe. Tror ikke på meg i det hele tatt. Samtidig som jeg står her og prøver å ikke bli lagt i gulvet av Adam, beveger Thunder seg over gulvet og stiller seg på bakbeina med frambeina lent på kjøkkenbenken. Vi begge overser det helt til vi merker hva han var ute etter. Når han slipper frambeina ned på gulvet igjen har han noe mellom tennene.

"Nei, faen." sier Adam så fort Thunder piler ut av rommet.

"Hva er det?" ler jeg når Adam løper etter han.

"Han tok telefonen min!"

---------------

Driver med forberedelser til den nye boka tho. Men har nå 3 bøker (ikke publiserte)  som jeg har skrevet noen få kapitler på. Kun fordi jeg ikke vet hvilken sjanger jeg skal gå videre med ennå.
DERFOR trenger jeg å høre hva dere er interessert i å lese i neste bok. 2 alternativer å velge mellom.
A: Nok en Badboii bok.
B: Nok en av KarmaHater's originale Kidnapping bøker.

Hvilken ville du lest i neste bok?

(Til sjuende og sist er det jeg som velger tho, men vil ha deres meninger også.)