PRETEND, THE LAST CHANCE

Egen evne

Kapittel 160 folkeeeeens!!

Enjoy lesing

-------------------

MANDAG 04:45

"Stå oooooopp." Jeg blir ristet så hardt i at jeg nesten faller ut av senga. Jeg sperrer opp øynene og ser ingenting. Det blir stille og jeg ligger rolig. Ser ingenting, kjenner ingenting.

"Hva faen?..." Mumler jeg bare stille for meg selv før jeg legger hodet ned på puta igjen og fortsetter å sove.

"Men faen da, jeg sa stå opp!" Lyset blir brått skrudd på og blender meg. Jeg drar fort dyna over hodet og kniper igjen øynene. Samtidig strekker jeg hånden ut fra dyna og henter til meg telefonen og tar den med under dyna. Jeg trykker på hjem-knappen og ser på låseskjermen.

"Hvorfor i helvete vekker du meg kvart på fem om morgenen??!" Roper jeg irritert og gretten. Jeg skrur av telefonen igjen og bærer meg i trøtthet.

"Vi skal være på parkeringen på skolen klokka seks, husker du?" Spør Adam der han står et eller annet sted i rommet.

"Men hvorfor akkurat kvart på fem??!" Spør jeg irritert.

"Fordi, vi bruker tjue minutter på å kjøre til skolen. Du får en halvtime på å ordne deg, ti minutter på å spise og et kvarter på å klage over turen." Jeg drar dyna vekk fra hodet og ser surt på han med håret stående til alle kanter.

"Faen så grundig du har tenkt gjennom dette da." Sier jeg bare. Setter ikke pris på noen ting så tidlig på morgenen. Han ser på den digitale klokka han har på håndleddet for å sjekke tiden.

"Du har ni minutter igjen med klaging."

Jeg sukker høyt og drar dyna over hodet igjen.

"Du har mulighet til åtte minutter lenger tid i dusjen hvis du er rask nå."

"Slutt å være så punktlig!"

"Mulig det bare blir sju..." Fortsetter han ertende. Han kommer bare bort og setter seg over magen på meg. Han drar forsiktig vekk dyna fra hodet mitt og ser på meg med lekne søte øyne. Jeg derimot, møter han med de sure, gretne, irriterte øynene jeg alltid har.

"Gå vekk." Sier jeg bare like surt som blikket mitt.

"Jeg må nesten dra deg med meg da." Smiler han og legger hodet på skrå.

"Kan jeg ikke bare sove i de åtte minuttene i stedet?" Spør jeg stakkarslig.

"Det er faktisk bare seks minutter igjen." Sier han bare for å irritere meg enda mer. Til å være en som er redd klagingen min, er han jammen glad i å øke irritasjonsnivået mitt.

"Slutt med de minuttene da!" Sier jeg høyt og slår han slapt og trøtt i armen.

"Ta i litt da." Sier han bare og smiler. Jeg slår igjen, litt hardere.

"Du klarer liiiitt hardere." Jeg smeller til i magen hans denne gangen, hardt. Han tar seg fort til magen og bøyer seg svai fremover. Uttrykket hans er til å le av.

"Neimen fikk du vondt?" Ler jeg og ser på han.

"Det finnes en mellomting da." Svarer han bare. Smilet hans er borte for å si det sånn.

"Pell deg opp." Sier han bare og går av meg. Jeg slipper smilet mitt og himler med øynene.

"Kan du ikke bare si at jeg ble påkjørt av en buss eller noe?" Spør jeg og snur meg over på magen. Han kaster dyna av meg og lar den ligge halvveis på kanten og halvveis på gulvet. Jeg kjenner gåsehuden reise seg.

"Har du tatt den jævla genseren nå igjen??!" Bryter han plutselig ut. Meg drar på meg hetta på genseren og smiler lurt under den ned i madrassen.

"Når i helvete tok du den fra rommet mitt??" Jeg slipper ikke smilet denne gangen.

"Du vet, stedet mellom sofaputene og plankene er ikke det beste gjemmestedet i verden."

"Hvordan fant du den?"

"Adam, jeg finner alltid den genseren. Uansett hvor du gjemmer den." Sier jeg og ser på han. Han ser bare spørrende på meg. Jeg har en egen evne i å finne den genseren her. Det kan han ikke forstå seg på.

"Jeg skjønner det faen ikke ass..." Sier han bare og trekker på smilet oppgitt.

Haha.

Han sjekker klokka igjen og endrer ansiktsuttrykk. Jeg legger bare trynet ned i puta igjen.

"Fitte, vi er på overtid i tidsskjema. Pell deg opp! To minutter mindre å spise på!" Han tar tak i genseren min og drar meg ut av senga. Jeg prøver å klamre meg til armene hans så rumpa mi ikke skal dunke i gulvet. Noe som heldigvis gikk bra.

"Har du pakket da??" Spør han plutselig og ser på meg når jeg kommer meg ordentlig på beina. Jeg stopper opp og ser tomt på han.

"Du hakke pakka!" Sier han og river seg i håret. Det plinger i telefonen min samtidig. Det er fra Kim. Hun glemte sikkert av noe da hun var her i går. Jeg åpner snappen og ser på den.

"Tror det tidsskjema ditt skal gå bra." Sier jeg og viser han snappen. Han ser på skjermen og leser det Kim skrev.

*Pakket klar bagen din i går. Vet at den ikke hadde blitt pakket av deg, bare hyggelig.*

Adam får et lettet uttrykk og puster ut. Jeg blir stående og se på han litt.

"Men så kjapp deg da!! Kjapp kjapp kjapp!!" Han klapper i hendene for å få meg i gang. Jeg går bare inn på badet mens jeg ser rart på han. Så fort jeg lukker døra bak meg kommer jeg på at jeg trenger klærne mine også. Jeg åpner døra igjen.

"Jeg trenger bare-"

Plutselig får jeg et helt sett med klær kastet i trynet så håret mitt fyker.

"Kjapp kjapp!" Jeg plukker det opp fra gulvet og tar det med inn på badet. Makan til punktlig fyr.

*

Når jeg kommer ned møter jeg Adam på kjøkkenet der han står utålmodig.

"Du brukte så lang tid på badet at du nå har tre minutter på å spise." Sier han og ser bestemt på meg.

"Hvor er Thunder?" Spør jeg og begynner bare å se lett rundt meg.

"Han sitter klar i bilen." Sier Adam og ser på meg.

"Vent, skal han være med på teltturen??" Han nikker.

"To minutter..." Sier han og peker på klokka si.

"Jada jada, masa." Sier jeg og går bort til kjøleskapet, tar en slurk juice rett fra kartongen og setter den inn igjen.

"Ser ut som bagen din står i gangen."

"Ser sånn ut ja."

Jeg drar på meg den mørkebrune ullgenseren min og får på meg et par fjellsko. Resten har jeg på en svart friluftsliv bukse som minner mer om en arbeidsbukse. Jeg lar håret henge og tar med meg bagen ut. Tydeligvis har Adam ordnet med lærerne så Thunder kan være med. Så da er det bare å ha en forferdelig telttur, fryse i hjel, stå opp tidlig og bare ha det forferdelig.

---------

Nå må vel folk begynne å spamme ned kommentarfeltene litt her. Hvis ikke har ikke boka sjans til å komme tilbake der den var.

Q: Kom med EN ting som definitivt kommer til å skje eller burde skje på den teltturen.