PRETEND, THE LAST CHANCE

Oppgitt og utålmodig

ONSDAG 06:20

Telefonen begynner å ringe på nattbordet. Jeg våkner brått av blitsen som blinker opp i taket. Jeg setter meg opp og skjermer øynene så lyset ikke skal blende meg så fælt. 

Jeg trykker på grønn knapp og legger telefonen grettent mot øret. 

"Jeg trodde seriøst ikke du kom til å være så slem og faktisk ringe meg så tidlig." sier jeg trøtt og gnir meg i det ene øyet.

"Du ringe meg midt på natta da vi skulle opp klokka seks. Payback is a bitch." svarer Adam tilbake med en bestemt tone. 

"Sola har faen ikke stått opp enda engang. Det er slemt å ringe så tidlig." 

"Sola har stått opp jo. Det er bare du som ikke har orket å trekke vekk gardinene." svarer han. Det stemmer jo, men jeg innrømmer det jo selvfølgelig ikke. 

"Flott, nå må jeg på do også. Dette er bare din feil." sier jeg sukkende og skrur på lyset på nattbordet. Jeg drar vekk dyna og setter meg opp med føttene på gulvet.

"Fint å kunne ta æren for noe jeg faktisk har gjort." svarer han fornøyd.

Jeg skal til å reise meg da jeg får øye på lakenet. Jeg stirrer rart på det. 

"Men skiftet ikke jeg det i går?..." sier jeg lavt til meg selv.

"Hva da?" spør Adam fra telefonen.

Det er rødt på lakenet nå også, på samme stedet som det var i går. Jeg har verdens største spørrende blikk. Jeg tar kjapt med meg telefonen inn på badet mens Adam ennå er på tråden. 

"Kenny? Hva var det du ikke skiftet i går?" spør han igjen når jeg ikke ga han noe respons i sta.

"Men jeg skiftet det." svarer jeg og skrur på lyset på badet. 

"Hva da??" spør han igjen mer utålmodig. 

"Lakenet." svarer jeg forvirret. 

"Hvorfor skiftet du det?" 

"På grunn av den flekken." svarer jeg bare like forvirret. 

"Hvilken flekk?? Du hakke hatt drittsekker på besøk i natt?" spør han bare for å være sikker. 

"Den eneste drittsekken som kommer på besøk her er deg. Slapp av." svarer jeg bare. Jeg tar en kjapp titt i speilet før jeg går kjapt tilbake til rommet og slår hånda på lysbryteren for å skru på taklyset.

"Okei, hva er det du snakker om nå egentlig?? Jeg skjønner ingenting." sier han oppgitt.

Lol, høres ut som meg i alle fag vi har på skolen.

"I går kveld fant jeg en blodflekk på lakenet, så jeg byttet det ut med et nytt laken. Og nå er flekken på samme sted på det rene lakenet også." svarer jeg og tenker altfor mye. Jeg blir helt surrete av dette.

"Du hakke mensen da?" spør han med en liten latter.

"Flekken er lenger ned på senga, så nei. Pluss at du vet jeg ikke får mensen lenger. Stupid." svarer jeg. Jeg glaner ned på flekken. 

"Er den stor da?" spør han bare med en vanlig tone. 

"På størrelse med foten din omtrent." 

"Wow, for en fin sammenligning." svarer han sarkastisk.

"Ja, fordi du har litt store føtter..." svarer jeg tilbake og hever brynene. 

"Er den helt lik den i går liksom?" 

"Nei, denne er større. Men jeg aner ikke hvor den kommer fra." svarer jeg forvirret. Jeg ser meg rundt i rommet. Som om det skulle hjulpet meg med å finne det ut.

"Kanskje noen har prøvd å drepe deg mens du sov da. Og ga opp." sier han på kødd.

"Morsomt..." sier jeg dølt til han før jeg ser meg rundt i rommet igjen. Han bare ler i telefonen.

Adam's POV

Nicky har havnet i nok en drakamp med Thunder. Nå er det en av Nicky sine luer det er kamp om. Thunder gir seg ikke, men det gjør faen ikke Nicky heller. 

"Åååå fyyy faen..." hører jeg plutselig Kendall si i telefonen. Jeg får et spørrende uttrykk. Samtidig som jeg kjenner jeg blir kald i ræva av å sitte på denne stubben. 

"Hva er det?" spør jeg bare og smiler smått.

"Jeg fant ut hvor blodet kom fra for å si det sånn..." 

Jeg himler med øynene.

"Så si det daaa. Hvorfor må du få meg til å spørre hele tiden?" spør jeg oppgitt. 

"Fordi du blir oppgitt av det." jeg kan føle hun smiler litt nå. 

Hun tar ikke feil.

"Hvor i helvete kommer det blodet fra da?" spør jeg litt mer irritert. Hun venter faen meg til jeg spør. Bare for å irritere meg.

"Jeg har en enorm rift nedover hele leggen." svarer hun. Jeg ser spørrende ut.

"Og hvordan klarte du det?" spør jeg og venter på at hun skal bruke femti år på å svare.

"Vent litt..." sier hun bare. Jeg kan høre at hun begynner å gå over rommet.

"Vent litt? Men faen, bare si det da." sier jeg og gnir meg oppgitt i pannen. 

"Jepp... det jeg trodde ja." sier hun konkluderende. Som om jeg har fått med meg mer enn jeg egentlig har.

"Kendall. Jeg legger på om ti sekunder hvis du ikke forteller hva i helvete du står og glaner på nå." sier jeg oppgitt igjen. 

"Jeg tror jeg kjørte leggen rett i den skarpe fliskanten i dusjen i går." svarer hun.

"Tryna du i dusjen?" spør jeg og hever brynene.

"Nei." 

"Lyver du nå?" 

"Ja." svarer hun kort.

"Men hvordan ser du liksom at det var der du skrapet deg opp?" spør jeg bare. Jeg snur blikket mot Nicky og Thunder. Konklusjon, Nicky ligger på ryggen i snøhaugen. Thunder står med frambeina oppå brystkassa hans med lua i kjeften.

Godt jobba Blondie. Godt jobba.

"Vel, det er tørt blod der, og en liten klump som ser ut som en..." hun stopper opp midt i setningen før jeg hører stemmen hennes igjen.

"Æææsj." sier hun etterpå.

"Fant du en bit av muskelen din nå eller?" spør jeg og smiler.

"Å vent glem det. Du har jo ingen." smiler jeg igjen.

"Det er da i hvert fall noe som helst skulle vært innenfor leggen min da..." svarer hun bare. 

"Du får putte den inn igjen da vettu." svarer jeg med en liten latter.

"Okei det hørtes jævlig ekkelt ut." svarer hun meg bare.

"Det er det sikkert også." 

"Jeg må få tørket av blodet på leggen min. Det er helt tørt..." sier hun. Det høres ut som hun går noen steg og stopper opp. 

"Kos deg." 

"Jeg skal det."

------------

Siste kapittelet i 2017!! 

Har så vidt blitt vant til å skrive 2017 og ikke 2016, også skal vi faen meg bytte år igjen. Poor me.

Godt nyttår!!<3 

Husk at de neste bøkene mine etter denne blir lagt ut på backup brukeren. 

( KHbackup )