PRETEND, THE LAST CHANCE

Lett å kødde med

KAPITTEL 180 EVERYBODYYY!

Enjoy lesing.

------------

"Sånn, pell deg ut av bilen med matvarene dine." sier jeg og ser på Caleb når jeg har parkert på parkeringen utenfor der han og Jonathan bor.

"Tror du at du slipper unna å hjelpe meg med å bære posene opp du eller?" spør han og går ut av bilen. Jeg sukker høyt og går ut av bilen.

"Det er jo bare fire poser." sukker jeg og tar ut to.

"Ja nettopp. To på deg, to på meg." svarer han og lukker bakdøra på bilen med foten.

"Okei, men kan du ta denne? Så tar jeg heller den der. Denne er tung." sier jeg og ser på han. Han himler med øynene, setter fra seg en av posene sine og tar min. Jeg plukker opp hans og vil går inn. Heldigvis fungerer heisen i bygget de bor i nå. Så jeg slapp unna trappene for denne gang.

Når vi kommer oss frem til døra deres setter han fra seg posene og drar opp nøkkelen fra lomma. Han låser oss inn og jeg blir med inn på kjøkkenet for å sette fra meg posene.

"Sånn. Hade." sier jeg bestemt og snur på hælen.

"Åh faen." sier jeg skremt når Jonathan plutselig står der i døråpningen.

"Halla Kenny." sier han bare og tar opp posene jeg bar inn og setter de på benken.

"Hade til deg også." svarer jeg og går videre.

"Hvor skal hun?" spør han bare og ser på Caleb mens han peker på meg.

"Jeg har ikke sagt det ennå." ler Caleb smått og lener stumpen mot benken. Jeg snur meg igjen og ser spørrende på dem.

"Sagt hva?" spør jeg og ser på dem. Det ene brynet peker høyere enn det andre. Et rart og spørrende blikk, med andre ord.

"Så kjempeheldig som du er, må du bli her i natt." sier Caleb og smiler stort.

"Hah! Glem det! Hade." jeg snur meg og går bort til døra. Plutselig dukker Caleb opp og lukker den rett foran nesa på meg. Jeg snur meg rundt og ser stygt på han.

"Jeg har ingen bil. Det har ikke Jonathan heller. Så du må kjøre meg på jobb i morgen." sier han og peker på meg.

"Jeg blir fortsatt ikke her i natt. Og nei, jeg kjører dere ikke." svarer jeg bestemt og ser surt på han.

"Du sa du ikke hadde med deg penger?" spør han og legger hodet på skrå. Jeg nikker usikkert.

"Da har ikke du mulighet til å komme deg hjem heller." svarer han og trekker seg litt unna.

"Okei, hvis du ikke har fått det med deg ennå, så fikk jeg nettopp en ny bil. Jeg kan lett komme meg hjem." svarer jeg bare.

"Det blir vel litt vanskelig uten de her?" spør han og holder opp bilnøklene mine. Jeg ser på dem der de svinger litt fra side til side mellom fingertuppene hans.

"Gi de til meg." sier jeg surt.

"Du får de, i morgen." smiler han og går inn på kjøkkenet igjen.

"Caleeeb! Slutt å vær så jævlig dust!" sier jeg høyt og går etter han inn på kjøkkenet.

"Få nøklene!"

"Jada. Du får dem. I morgen. Klokken halv sju. Når du er klar til å kjøre meg på jobb." smiler han. Han legger nøklene i baklomma på buksa si og begynner å rydde matvarene inn i kjøleskapet og skapene.

"Men Thunder er hjemme alene og da er det ingen til å fylle på mat til han." påpeker jeg. Han kan ikke nekte meg å gi hunden mat. Så han må bare la meg dra hjem.

"Ring Adam." sier han og smiler.

"Jeg har ikke tenkt til å be han passe Thunder bare fordi du nekter meg å dra herfra." sier jeg og ser dumt på han.

"Neinei, ikke derfor. Ring han." sier han med et lurt smil. Han lener stumpen mot benken igjen og har armene i kryss. Jeg ser spørrende på han før jeg tar opp telefonen og ringer Adam med høyttaler på.

"Hallo?" sier han når han har tatt telefonen. Jeg legger telefonen fra meg på benken foran meg.

"Okei, nå har det seg sånn at-"

"At Caleb nekter deg å dra hjem fordi han trenger skyss til jobb i morgen tidlig. Du ville ikke, derfor tok han nøklene dine så du ikke kommer deg hjem. Du får derfor ikke passet på Thunder, som betyr at jeg skal passe på han til du kommer hjem i morgen."

Han avbrøt meg. Jeg løfter på blikket og ser stygt på Caleb.

"Kan du komme og hente meg hos Caleb?" spør jeg oppgitt.

"Nope." svarer han bare. Jeg kan føle smilet hans helt hit.

"Fordi han i motsetning til mange andre, liker begge Gamino ungene." sier Caleb høyt. Jeg ser rart på han.

"Hva så?"

"Så, selv om han liker deg og alt det der. Er han fortsatt venner med meg. Og han gjør med glede meg en tjeneste." smiler Caleb stolt.

"Mot to hundre spenns betaling." kommer det fra Adam i telefonen.

"Du ga han en to hundre lapp for å passe på Thunder så du kunne kidnappe meg hit?" spør jeg og ser rart på han. Han nikker.

"Kos deg med å bli vekket av broshan i morgen tidlig da Kenny." sier Adam fra telefonen med en liten latter. Han legger på. Jeg legger telefonen i lomma og ser stygt på Caleb.

"Fy faen som jeg hater deg." sier jeg bare og gir han et morderisk blikk.

"Han kjøpte da i alle fall ekstra mat til deg da." kommer det fra Jonathan som står og pakker ut posene.

"Var det DERFOR du kjøpte med ekstra mat??" spør jeg og ser overrasket på Caleb. Nå ler han igjen.

"Du er så jævlig lett å kødde med." ler han og pakker ut den siste posen.

"Jeg sover faen ikke på sofaen." sier jeg bestemt og peker på han.

"Slapp av. Vi har et gjesterom." svarer han og ser dumt på meg. Jeg ser spørrende på han.

"Et gjesterom? Men dette stedet er jo så lite." svarer jeg og ser spørrende på han.

"Nicky kommer ofte innom her når han har drukket seg drita på puben like ved her. Og da lar vi han ligger over. Så vi gjorde om roterommet til et soverom. Og nei, det er ikke byttet på etter sist han var her. Det ligger rent sengetøy på badet. Sett i gang og legg det på."

"Skitnet han det til skikkelig sist han var her?" sukker jeg før jeg forlater kjøkkenet.

"Nja. Han kom i hvert fall innom rommet mitt klokka fire på morgenen og sa at han ble sliten av å spy." smiler han til meg. Jeg sukker høyt.

"Men vi har ikke tatt av det han brukte heller da. Så det må du hive i vaskemaskinen."

-------------

Mange som hadde savnet Caleb. Derfor får dere litt mere Caleb:)