PRETEND, THE LAST CHANCE

Kvart over åtte

Adam's POV

08:00

"Alle sammen opp!!" er det noen som roper utenfor teltene. Jeg åpner øynene og lener meg på albuen for å se over hodet på Kendall. Alle ligger som noen dovendyr. Nicky har en ren pulesveis og ligger halvveis over Tarick igjen. Jeg har en følelse av at Tarick har måttet dyttet vekk Nicky flere ganger i løpet av natta. Grynter gjør han også. 

Jeg gnir meg lett i øyet. Det er da jeg legger merke til at Zander også er våken. Han setter seg lett opp med et trøtt uttrykk og møter blikket mitt.

"Måtte vi ikke opp åtte?" spør han trøtt og hakkete i stemmen. Jeg nikker.

"Jo, en av lærerne driver å skriker alle våkne nå." svarer jeg og peker med tommelen bak meg. 

"Jeg tror Kendall kommer til å drepe den læreren da." svarer han og ser ned på henne. Jeg nikker.

"Så lenge jeg slipper å vekke henne går det bra det." svarer jeg og smiler fornøyd. Han nikker seg enig. 

Plutselig kjenner jeg noe ta tak i foten min. Jeg holder den i ro mens jeg drar opp kanten på soveposen. Der ligger Thunder og sniffer på foten min. Han lå halvveis under soveposen med stumpen plantet i trynet på Nicky.

"Du er våken du også ja." sier jeg og ser på han. Han slutter å lukte på foten min og kommer bort. Han setter seg ned bak meg. Jeg drar bare en flat hånd over ryggen på han noen ganger. Han er ikke like gira og hyper som han pleier å være om morgenen. Noe som sikkert er bra. Hvis ikke hadde vel Kendall grillet han på bålet om han vekket henne.

Plutselig går glidelåsen opp på teltet og mattelæreren titter inn.

"Opp opp! Alle sammen!" sier han og klapper i hendene. Han reiser seg og trekker igjen glidelåsen igjen. Jeg gnir meg hardt i øynene igjen. De fleste våknet nå. Alle utenom Kendall og Nicky. 

"Hvor mye er klokka?" spør Carly trøtt og gnir seg i begge øynene.

"Litt over åtte." svarer Zander og drar håret bakover. 

"Da er det synd på oss." svarer hun. Jeg ser spørrende på henne.

"Hvorfor det?" spør Tarick og retter seg litt opp.

"Har dere aldri møtt Kendall før klokka elleve om morgenen dere eller?" spør hun og ser på oss.

"Kanskje vi bare skal gjemme henne under soveposen til klokka elleve da. Så slipper noen å bli skadd." smiler Zander.

"Eller drept." svarer jeg bare. 

"Var det ikke du som måtte vekke henne før klokka fem i går da?" spør Rebecca meg og smiler.

"Jo." 

"Og du lever?" spør hun og legger hodet på skrå. 

"Så vidt." 

"Ingen klore eller bitemerker?" spør Tarick og ser på meg.

"Joa, kanskje noen." kødder jeg. Alle trekker på smilet. Tarick ser ned på Nicky. Han ligger der med halvåpen munn. Grynter like mye som Thunder når han sover. 

"Døh, dovendyret. Opp med deg." sier Tarick og klapper han på magen. Nicky slår etter armen hans i søvne. Sover fortsatt som en stein. 

"Thunder! Kom her!" sier Tarick lavt og smiler. Thunder gjør et kaninhopp over meg og går bort til Tarick. Tarick leder han mot Nicky og får han til å gjøre ett eller annet. Vi alle følger med.

Thunder begynner å dra tunga si over hele trynet på Nicky. Litt av pelsen som røyter av setter seg i trynet på han også. Plutselig gjør Thunder fra seg et lite nys rett i ansiktet på han så Nicky våkner brått. Med en gang han våkner nyser faen meg han også. Rett i trynet på hunden. Alle braser ut i latter. De begge nøs i ansiktet på hverandre, og det ble bare altfor dumt og morsomt å se på. Thunder står oppå magen på han og ser surt på han. Som om han skulle sagt 'hva faen gjorde du det for??' 

Nicky ser litt forvirra på han før han flytter blikket mot Tarick. Han sitter bare og ler av blondina som nå har masse hundesikkel i trynet. 

"Jævla hårball..." mumler Nicky og ser tilbake på Thunder. Han pusher han litt unna så han får satt seg opp. Deretter gnir han seg hardt i øynene trøtt som et dovendyr.

Glidelåsen på teltet går plutselig opp igjen og den samme læreren titter inn.

"Dere må opp! Nå!" sier han og klapper i hendene igjen. 

"Fem minutter, så skal alle være rundt bålet." så forsvinner han ut igjen. Denne gangen dro han ikke igjen glidelåsen. Rebecca setter seg opp og setter opp håret i en rufsete knute før hun ser på oss alle.

"Okei, noen må vekke Kendall. Mens vi andre går ut imens." sier hun og ser på meg. Plutselig ser alle på meg.

"Jeg skal faen ikke v-"

Før jeg får fullført setningen spretter alle opp og spurter ut av teltet. Jeg blir sittende igjen her og blir dessverre den som må vekke udyret. Jeg gnir meg i panna og ser ned på henne. Hun er helt druknet under soveposen. Thunder stikker ut han også. Så da er det ingen andre her som kan roe henne ned hvis hun prøver å drepe meg. Jeg setter meg mer til rette og dulter henne litt i skulderen. 

"Sluuutt..." mumler hun plutselig og drar soveposen over hodet.

"Er du faktisk våken??" spør jeg overrasket over henne. Hun svarer ikke. Jeg hører bare at hun puster høyt under soveposen.

"Kendall?" jeg rister forsiktig i henne igjen. Jeg tror ikke hun var våken da hun ba meg slutte nå nettopp. Hun sa det sikkert i søvne, akkurat som Nicky gjorde i sta. 

"Hvis du ikke våkner snart, kommer jeg til å gjøre morgenen jævlig sur for deg." sier jeg og letter på brynene. Jeg får ikke noen respons. 

"Kendall!" jeg forsøker meg på å riste litt hardere i henne. Men ikke faen om hun våkner. Jeg tror ikke hun later som hun sover heller. Hun sover nok. Tungt også. 

Så da river jeg av henne hele soveposen.

Hun har på seg klærne fra i går. Så kaldt som det var i natt, skjønner jeg hvorfor. Jeg har ikke dratt av meg genseren selv heller. Selv om jeg ikke har vært direkte kald. 

"Nå... må du opp!" jeg snur henne helt rundt over på ryggen. Rister så hardt i henne at det må boble i blodet hennes. Hun sperrer opp øynene. Ser surt på meg med en gang. Jeg blir sittende. Er egentlig klar til å løpe selv om jeg ikke tror hun kunne gjort så mye skade. Jeg har tross alt vekket henne tidligere før. 

"Hvor mye er klokka?" spør hun med sammenbitte tenner. Det er like før det kommer flammer i øynene på henne. Jeg biter meg i leppa og smiler.

"Kvart over elleve." smiler jeg og legger hodet på skrå. Hun ser rundt seg. 

Det blir verre når hun finner ut at den bare er kvart over åtte. Men her gjelder det å overleve så lenge som mulig.

"Kom'a. Vi må ut." sier jeg og klapper henne på magen før jeg reiser meg.

"Kan vi ikke bare ligge til tolv?" spør hun og vrir seg rundt trøtt.

"Nei. Vi måtte opp nå. Kom da." svarer jeg og ser ned på henne. 

"Når sto de andre opp egentlig?" spør hun og gnir seg i øynene. 

"Ti over åtte." svarer jeg. Det er ikke løgn engang. Det eneste hun ikke vet er at klokka var ti over åtte for fem minutter siden. Bare hun ikke finner det ut, er jeg fornøyd.

-----------

Tenkte at det passet seg litt med Adam's POV nå. Vet det er mange som liker det. Så da ble det litt into the drittsekk's head today. 

Q: Hva skjer om Kendall finner ut at Adam egentlig vekket henne kvart over åtte og ikke kvart over elleve?