PRETEND, THE LAST CHANCE

Rart skapt

12:00

"Å kom igjen nå. Bare bittelitt lenger. Liiiitt lenger."

"Kan du ikke bare komme bort og ta den ned for meg i stedet for å bare mase på at jeg må strekke meg??!" bryter jeg ut og ser på Adam. Vi er på butikken og handler mat. Men de tullingene som driver stedet her har vært så idiotiske og plassert toalettpapiret på en latterlig høy hylle.

"Når du den ikke altså?" spør Adam ertende før han går bort og tar ned en sekspakning med doruller.

"Nei, jeg gjorde ikke det tenk." svarer jeg bare og lar han slenge dorullene i vogna. Adam triller vogna videre. Jeg har ingen plan om hva jeg skal kjøpe. Så jeg tar bare med det jeg tror jeg trenger. Jeg går bare ved siden av og tar med meg det jeg tror jeg mangler hjemme.

"Hvorfor var du ferdig så tidlig på jobb i dag egentlig? Du jobbet vel ikke mer enn en time eller noe." sier jeg spørrende mens vi går bortover hyllene.

"Jeg begynte tidligere. Jeg har vært på jobb siden halv seks." svarer han og tar med seg ett og annet.

"Halv seks??!" bryter jeg ut og bråstopper samtidig.

"Ja Kendall, halv seks. du vet, det er da de fleste folk begynner på jobb."

"Ikke jeg." smiler jeg bare.

"Men sjefen din har åpenbart tatt hensyn til latheten din." smiler han bare og går forbi meg med vogna. Jeg ser rart på han før jeg går etter med raske steg for å nå han igjen.

"Hun vet ikke at jeg er lat!" påpeker jeg litt høylytt. Han letter bare på brynene.

"Det skal nok ikke mye til før hun skjønner det da." sier han bare og går videre.

"Du er frekk ass." sier jeg bare og tar med meg noe pålegg på veien.

"Det uttales ærlig." svarer han og tar opp en stakk med bananer.

"Nei det gjør det da ikke." jeg ser bare dumt på han.

"Det du egentlig burde kjøpe deg er en vekkerklokke som slår deg i hodet når du skal opp." sier han og ser på meg. Jeg møter blikket hans.

"Jeg trenger da ikke det."

"Åja? Så du er aldri sånn at du bare skrur av alarmen og sovner igjen?" spør han og stopper opp. Han lener albuene på vogna og ser opp på meg.

"Det har jeg aldri gjort." han gliser. Sikkert oppgitt igjen.

"Nei nei. Aldri."

Jeg smiler bare og går fornøyd videre. Han sukker sikkert litt smilende bak meg, men det får han bare gjøre. Så lenge han ikke går fra meg, er det ikke så farlig. Jeg håper da ikke han blir så oppgitt at han til slutt gir opp og forlater meg for noen som ikke er så lett å bli oppgitt over.

Lol, stakkars både meg og han.

"Dra med en ølpakning også." sier han trøtt og lener seg på vogna igjen.

"Hvorfor det?"

"Fordi jeg vil ha det." sier han bare og gnir seg i øyet. hendene hans er fortsatt fulle av olje. Tørket, så klart.

"Så du mener at jeg skal betale for noe du vil ha?"

"Jepp." han bare smiler trøtt til meg. Jeg himler med øynene og plukker med meg en sekspakning.

"Ikke den." sier han bare trøtt. Jeg ser rart på han og setter den tilbake.

Plukker opp en annen type.

"Ikke den."

"Men faen da, hvilken skal du ha??!" roper jeg og ser oppgitt på han. Plutselig stopper en gammel dame opp som skulle til å gå forbi Adam bak han. Hun ser forskrekket på meg. Jeg ser på henne, litt varm i toppen, aner ikke hvem som skal si noe først. Adam ser på henne og prøver å holde inne et glis.

"Er det mulig å ha en litt hyggeligere tone mot broren sin eller?" spør damen mens rynkene flytter litt på seg i kinnene hennes.

"Bror??" spør Adam og ler smått. Han ser på henne og hun møter blikket hans.

"Tror du jeg er i slekt med det der?" spør han og peker på meg mens han ser på henne.

"Døh..." sier jeg og ser på han.

"Bare ta det med ro. Så rart skapt er jeg nok ikke." sier han han og ser tilbake på meg med et ertende blikk. Hun blir stående og stirre mellom meg og Adam før hun åpner munnen igjen.

"Også hva er det du har i ansiktet ditt da? Herregud, du kan da ikke gå til sånn ute blant folk." sier hun og ser midt i trynet på meg. Jeg løfter hånden og drar fingertuppene over kinnet av en grunn. Så kommer jeg på at jeg glemte av at Adam klinte olje i ansiktet på meg. Adam bare gjenner vekk hendene sine så hun ikke skal kommentere oljen på hendene hans også.

"Det er bare noe olje." svarer jeg lett. Men temperamentet hennes er som mitt hver morgen. Hun står der og ser stygt på meg.

Dagens ungdom. Bare skammelig alt sammen.

"Du får ha en god handletur videre da." avslutter Adam og ler smått mot henne. Hun ser litt dødt på han før hun går videre med et forvirret gammel dame-utttrykk. Når hun har gått rundt en hylle ser Adam på meg og ler stille.

"Rart skapt?..." sier jeg og ser dumt på han.

"Å kom igjen'a. Du og Caleb er jo litt rare." svarer han som om alle vet det utenom meg.

"Det er vi da ikke." svarer jeg og ser dumt på han. Han legger hodet på skrå og tenker sikkert bare Yeah sure.

"Okei, jeg er i alle fall ikke det da." jeg retter på det jeg sa. Han ser fortsatt på meg som om jeg fortsatt tar feil.

"Slutt å se på meg sånn, hvis ikke blir jeg hjemme i helga." sier jeg og ser bestemt på han.

"Jeg vet hvor du bor. Tro meg, jeg kommer og kidnapper deg." sier han og peker på meg.

"Det klarer du så absolutt ikke. Nå er det bestemt, jeg blir hjemme. Og det er ikke'no du får gjort med det tenk." sier jeg som en liten unge. Han letter på brynene. Ikke det at han mener jeg har rett nå heller. Men denne gangen skal jeg vinne. Hvis han bryter seg inn i huset mitt for å kidnappe meg, da blir det bank. Jeg vet bare ikke hvem av oss som får bank ennå... Hehe...

-----------

Okei, som dere har lagt merke til så kommer det ikke akkurat ut så mye kapitler så ofte lenger. Men seriøst, jeg legger ut oftere hvis folk gidder å kommentere litt mer. Er ikke sånn at motivasjonen min bare poffer opp heller. Så hjelper mye om dere kommenterer litt:) men masse thank juuu til dere som fortsatt legger igjen masse kommentarer<3<3 låts of løv tu juuu.

Gjerne skyt inn comments på hvert avsnitt. Det som er så jævlig gøy å se når det har kommet inn varslinger:)))