Do your thing

1.1K 89 37
                                        

"Okei, hva er det du er så desperat etter å snakke med meg om nå?" spør jeg Caleb etter jeg har tatt telefonen.

"Wow, hei til deg også, din positive og skinnende solstråle." svarer han.

"Gå rett på sak. Jeg har egentlig ikke pause." svarer jeg i det samme tonefallet.

"Bli kvitt den sure holdningen din så skal jeg fortelle-"

"Caleb!" avbryter jeg han irritert.

"Okei, greit. Slapp av. Jeg trenger virkelig ikke å vite når du har mensen." svarer han irritert selv. Jeg himler bare med øynene og venter på det han har å komme med.

"Okei, så du vet det er jo to uker ferie neste uke." begynner han.

Alle har fått det med seg unntatt meg. Det er dårlig gjort.

"Eh ja?" svarer jeg bare og later som jeg har visst om ferien lenge.

"Ja, jeg snakket med pappa og han og Patty har akkurat vært på ferie i sommerhuset i LA. Og han sa det var ledig for oss i ferien hvis vi ville." sier han.

"Tok de seg bare fri fra jobb og dro til LA denne uka?" spør jeg forvirret. Pappa tar seg aldri fri fra jobb for å dra på ferie.

"Nei dumma. De har ferie en uke før oss." svarer Caleb dumt.

Sorry da.

"Men er ikke du jævlig fattig etter den forrige festen du og Jonathan hadde i leiligheten deres?" spør jeg han.

"Jo? Hva så?" svarer han.

Oh my god, jeg blir så oppgitt over broren min på tjue år.

"Jo nå skal du høre. Det å ta fly herfra og til LA koster nemlig noe som kalles penger. Det er noe man må ha for å overleve rett og slett."

"Faen så dum du er." får jeg bare til svar. Jeg får et spørrende blikk.

"Pappa har jo mange fribilletter. Det hadde han jo sist også." fortsetter han.

"Oja." svarer jeg bare.

"Hvordan føles det å være så dum Kendall?" spør han meg med en seriøs stemme.

"Jeg vet ikke, det er jo du som har greie på det." svarer jeg bare.

"Hahah fy faen for en drittunge du er." svarer han sarkastisk.

Og jeg er den dumme og ikke minst barnslige her?? Jeg skjønner ingenting.

"Så få med deg vennene dine, med mindre de har ditcha deg alle sammen. Helt ærlig så hadde jeg gjort det... Så skal jeg kapre sammen hele gjengen."

"Du har så troen på meg." svarer jeg sarkastisk og oppgitt på samme tid.

"Jeg vet."

"Og skal du virkelig ha med deg alle gutta? Vi jentene overlever jo ikke." sier jeg like oppgitt.

"Joa." svarer han bare.

"Greit da, men jeg må gå nå. Jeg har egentlig ikke flere pauser." sier jeg og ser bort på døra ut av pauserommet.

"Ok." svarer han bare irriterende.

"Men husk den jævla mensenpilla di denne gangen. Jeg nekter å bli onkel." avslutter han. Jeg rekker ikke svare engang før han legger på.

"Hallo?" sier jeg bare. Han forsvant. Jeg tar telefonen vekk fra øret og ser bare spørrende ned på telefonen. Nå mens jeg først og fremst er på telefonen kan jeg like så godt sende Adam en melding for å minne han på at jeg ikke har noen bil hjem fra jobb.

*Du er klar over at jeg ikke har noen bil jeg kan kjøre hjem med ikke sant? Du må nesten komme og hente meg.* skriver jeg.

Like etter kommer det inn svar. Så jeg regner med at han ikke har spesielt å gjøre.

*Slapp av. Jeg er på jobb selv og slutter omtrent likt som deg. Jeg er der når du er ferdig.* får jeg til svar. Jeg regner da med at han er og jobber på verkstedet. Jeg hadde rett og slett ikke orket to jobber på en dag. Jeg klarer meg mer enn nok med en. Om ikke det også er for mye for latskapen min.

*Daså.* svarer jeg bare før jeg må komme meg tilbake på jobb.

Jeg legger fra meg telefonen på pauserommet igjen og går ut til Becka som står og styrer skuta selv. Jeg var sikkert i telefonen i hvert fall ti minutter, så hun har jobbet litt mer alene enn hun skulle. Men hun er heldigvis ikke av den lett irriterte typen. Så jeg tror jeg skal komme unna med de fem ekstra minuttene.

"Viktig telefon?" spør hun når jeg får stilt meg bak disken hvor plassen min er.

"Hvor god er du på å sladre?" spør jeg og ser lurt på henne.

"Veldig dårlig." svarer hun med det samme lure blikket.

"Greit, det var bare broren min som sa at sommerhuset vårt er ledig i ferien." sier jeg lavt til henne.

"Såpass. Har du sett, da har du jo planer allikevel!" sier hun kvikk.

"Jepp, det var fort gjort." svarer jeg.

"Her kommer det små barn. Do your thing." sier hun og nikker mot familien som kommer gående mot disken.

"Hei!" sier jeg bare med en hyggelig tone og venter bare på at de skal bestemme seg for hva de vil mette magene med i dag.

"Jeg vil ha pannekaker!" roper han ene lille gutten med en gang. Jeg ler litt.

"Jammen det vil jeg også ha!" svarer den lille jenta som ser ut som hun er et eller to år yngre enn gutten.

"Jada dere skal få det." svarer moren utålmodig mot oppførselen deres.

"Okei, to pannekaker og en lasagne." sier moren og ser på meg.

"Og jeg skal ha en fisketallerken." kommer det fra faren.

"Hva skal du ha vennen?" spør moren datteren i cirka fjortenårsalderen.

"Burger." svarer hun bare.

"Hvilken av dem?" spør jeg henne mens jeg holder en kulepenn i hånden og skriver ned på en lapp.

"Den med bacon og ost. Men ikke ta med dressingen." sier hun med en storforlangende tone. Jeg skriver det bare opp og setter opp en minus dressing til slutt.

"Skal dere ha noe drikke?" spør jeg bare.

"Jeg vil ha juice." kommer det fra den lille gutten.

"Da kan dere finne drikke i det kjøleskapet der." sier jeg og peker med pennen. De alle flytter blikket bort og plutselig har faren gått bort for å ta ut drikken de skal ha. Det ender opp med to eplejuice og tre cola. Jeg får bare alt inn på dataen og lar mannen betale.

Jeg river lappen av blokken og legger den på det smale bordet mellom kafeen og kjøkkenet så Jace får fullført bestillingen.

"Jace!" roper jeg så han skal få med seg at det har kommet bestilling.

"Kommer." svarer han og tar med seg en annen bestilling i samme slengen.

"Sett denne på serveringsdisken." sier han og gir meg en tallerken med fiskegrateng. Jeg tar den bare imot og legger den på et brett før jeg plasserer det på serveringsdisken og plinger i bjella. En mann i femtiårene kommer og henter den og gir meg et lite smil før han går tilbake til bordet sitt.

------------

Trøtt som faan, vil egt bare lægga meg:) men så gidd jeg egt ikke det heller. Rip life.

PRETEND, THE LAST CHANCEHistorias para obsesionarse. Descúbrelo ahora